Lørdag, den dagen man har ventet på siden søndag

I dag våknet jeg halv ti, og det er jeg i og for seg stolt over med tanke på at Katja og jeg lo til kl ett i går. Da var det riktig nok rett til sengs med litt musikk. Jeg trives så godt på rommet mitt nå, det har virkelig mye å si! Liker å tenne lys, og få en koselig atmosfære. Når jeg var ferdig påkledd osv, gikk jeg på kjøkkenet og lagde frokost. Søstrene mine syntes all maten jeg lagde så så god ut, så de forskynte seg de også! Da satt vi her sammenkrøpet oppi sofaen, med de beste pleddene og sjokolademelk. Mamma kommer tuslende inn i pysjamasen og sier "Det hørtes ut som dere koste dere slik, så da kommer jeg også". Vi svisja over til Disney Channel, og der kommer Monsterbedriften oss i møte. Den er så genial. Jeg ler og ler!

Om en time må jeg avgårde, for jeg skal jobbe fra halv to til halv syv. Det er riktig nok bare fem timer, og i tillegg skal halvparten tilbringes med Karianne, beste jenta mi, som er ferdig med skiftet sitt klokken fire. Vi jobber begge på ONLY, vet dere. Rett etter jobb, er det bare å låse seg inne på badet! Jeg skal nemlig på vors ikke lenge etter, og så videre på bursdagsfest til noen venner av meg, Petter og Anders. Det blir maange av oss mennesker som henger sammen, vi er vel over hundre stk. Så jeg håper det blir vellykket :)

Håper dere også får en flott lørdag, og fyller den med ting dere har lyst til! Det finnes en glede i alt :)

Dagens outfit

Jeg og mine to kjære søstre var ute i sted. Vi er alle bloggere, noen litt mer fjortiss enn andre. Haha, neida, det var en dum spøk. Sannheten er at jeg har konkurrenter. Finn dem her:
Madelen og Janett. Vi dro frem kamera, og tok bilder. Så her er mitt outfit (for de av dere som lurer på hvorfor jeg står å poser i ett tre, så er det fordi snøen var opp til knærne og høyere, så jeg hadde egentlig intet annet valg. Men jeg syntes det var gøy å dingle der, jeg, haha.)

Cardigan: ONLY
Jeans: MonkI
Topp: ONLY
Boots: Eurosko

Det knuste speilet lot seg ikke gå utover fredagen i alle fall!

Hittil har ikke dagen sviktet meg, og jeg har hatt det kjempe bra. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg smilte liksom for meg selv i det jeg lå å strakk meg i senga i dag tidlig. Rommet mitt var nyrydda og nyvasket etter gårsdagen og det store uhellet som ødela litt av hvert innpå der. Jeg følte meg rett og slett mentalt lett. Som i klisjèbruket "svevende på en sky".
I førstetimen satt jeg på dataen, leste blogger, chattet på facebook (kult ass. jeg hater den chatten), og laxa sammen med Ane Emilie og Mariaa. Så hadde jeg norsk, hvorav jeg, Karianne og Katja lå over hverandre og halvsov i det store auditoriumet. Det er så godt når det er bekmørkt, og man ser film. Riktig nok ikke verdens morsomste film hvor det var en norsk skuespiller som spilte Henrik Wergeland, som leste dikt etter dikt. Med andre ord, godt søvnfremkallende. Så var det storfriminutt, og vi handla lunsj OG kaker i kantina, så satt vi å chætta. Rakel og Line kom med ultimatiumer, bl.a. "Ville du gjort ditten og datten (sensur) med han (error), eller gått med en bæsj i hånda døgnet rundt i 2 år?" Haha.
I matematikken var jeg flink og jobbet effektivt, fikk gjort unna en del oppgaver. Etter dette, pleier vi normalt å ha friminutt et kvarter for deretter å møte opp i Historietimen kvart på to, til kvart over tre. MEN, vi fikk vite tidligere på dagen at læreren vår var syk, og at vi ikke hadde vikar. WIHU. Det lettet dagen en del! I tillegg fikk jeg sitte på med Fredrik hjem, som fikk sertfikatet i går (Gratulerer igjen! :D), så jeg slapp å bruke tiden min på å gå. (ja, litt lat).

Nå sitter jeg på rommet mitt og leser blogger, imens "The Game ft. Lil Wayne - My Life" spilles i høytalerne. Jeg skal øyeblikkelig lage meg litt lunsj, og en kopp varm kakao med krem også. Jeg elsker å se ut gjennom vinduet når solen legger seg med glans over snøen som snart kan få smelte bort etter min mening. Det er så godt vær ute nå :-)

Etterpå skal jeg lese litt på Markedsføring og Ledelse, med notater og musikk.
Så nærmer tiden seg for å møte Katja. Vi skal leie film/eller dra på kino, så henge hos meg og gjøre ting vi normalt alltid gjør. Skravler i et sett, ler mesteparten av tiden, henger på dataen, sjekker ut blogger, finner folk å gossipsnakke om på facebook, og ikke minst så skal vi redigere et par filmer vi har tatt, som jeg foortsatt ler meg skakk i hjel av, og jeg har sett de temmelig mange ganger nå. De er geniale! Haha. Katja er kongens å være med, ei jente som gjenspeiler min egen personlighet, og det føles herlig :D

Men nå romler magen min, tid for lunsj. Lurer på hva jeg skal lage meg..

Ps. Jeg beklager at bloggen min er så ensformig, og at det aldri er noen bilder og snoke på her. Personlig synes jeg bilder på andres blogger er det morsomste, og det trekker meg til selve innlegget. Greia er bare at jeg har rota bort kameraledningen min, MEN jeg fant frem min USB Card Reader, så da skal det skjerpes inn :-D Jeg skal legge ut en del bilder i kveld.

Vi blogges, people! Hvis du rekker, gå deg en tur i finværet :D Innen kl 4/halv 5 er solen borte igjen, og det minner deg om at vi faktisk er i en forferdelig vinter-februar-måned, så nyt muligheten du har til å drømme om sommeren. Solen varmer!

I DAG ER DET HERVED ANKA'S MORE-SEG-DAG!

I give you Jeff Dunham - Achmed the Dead Terrorist!
Les: Peanut er ENDA kulere!

Sturla knuste kanskje et speil eller?

I dag har jeg lyst til å komme med to forferdelige nyheter... etter min mening i alle fall.
1) Sturla Berg-Johansen har visstnok kommet ut av skapet, og sier han er homo. Sitat: "Hvorfor er jeg single, jeg har tenkt til å avsløre det for dere nå. Den første forelskelsen preger de første i mange år. Turte aldri å fortelle det til ham. Dere hørte riktig, og nei det var ikke en vits. 19 år gammel forelsket jeg meg i en gutt på Tenerife. Jeg har kjørt kombo i mange år. Jeg har håpet i det lengste at jeg har kunnet finne kjærligheten med en kvinne. Og jeg har prøvd, og prøvd, og prøvd. Dette er resultatet: Damenes aften, en siste hilsen."
Først tenkte jeg at dette rett og slett var en dum og langt i fra morsom spøk, men har i ettertid skjønt at det kanskje er sant.. Jeg må innrømme at jeg har vært litt survete på grunn av det i dag. Jeg er ikke i mot homofili. Men når Sturla.. STURLAAA, den kjekke, herlige mannen med verdens herligste humor og glimt i øyet, svikter alle kvinnekjønn gående rundt i drømme her i Norge, ved å komme ut med noe sånt noe, da blir jeg sur. Hvem skal jeg nå drømme om, som er så mange år eldre enn meg at han kunne vært faren min, men allikevel er en drøm? Jeg likte å drømme om at jeg plutselig fylte tredve, og lå i sengen til Sturla, imens han stod på kjøkkenet og lagde frokost til oss. Jeg likte å drømme om at jeg stod alene i ødemarka, og Sturla kom på motorsykkelen sin, udømmende til aldersforskjellen. Jeg likte å drømme om at Sturla skulle forgude meg imens Norges befolkning forgudet han. Nå har jeg bare Jude Law igjen, noe som er enda mer bortkomment. Som jeg sa på skolen i dag, det er like sannsynlig at Jesus plutselig står fremfor meg i kappen sin, som at jeg skulle fått et kyss av Jude Law. Jesus, hear my pray!

2) På tirsdag morgen, skjedde det store. Jeg våknet av en syk lyd fra veggen. Jeg undret noe voldsomt over hva det var, og jeg er sikker på at jeg så ut som den idioten etter ansiktsuttryk å dømme. Jeg trodde faktisk at det brant i andreetasje, det hørtes slik ut.
Plutselig flyr bokhylla mi fra veggen, og rett ned i gulvet. La meg forklare: Det er ikke bare en enkel bokhylle, det er en TUNG bokhylle med bøker, esker og diverse. Og det snåle er at den fløy på hodet. Greit nok at den var helt opp til taket, men klarte den virkelig å snu seg på så kort avstand? Det er jo ingen usedvanlig høyde fra gulvet til taket, i forhold til hos andre heller.. Det første jeg tenkte var "fyfaen, hvor er katta mi?". Hun pleier alltid å sove i stolen min om natten, og hadde hun ligget der da, vet jeg ikke helt om hun hadde vært omkring oss i dag. Den er virkelig farlig. På onsdag jobbet jeg fra tre, og var ikke hjemme igjen før ni, hvorav jeg la meg kort tid etter. Det vil si at jeg ikke fikk gjort noe med rommet.. Det var bombadert. Jeg dro på skolen i dag med stygge klær, og så ut som et takras, fordi jeg rett og slett ikke kom meg frem til nødvendige saker, og fikk åpnet skapet mitt. (Ja, jeg er så svak at jeg ikke klarte å flytte den på egenhånd). I det jeg endelig fikk tatt fatt i det i dag, skjedde det store numbah to. Jeg ble herved pålagt syv års ulykke. Speilet som jeg stilte inntil veggen, gikk reett i gulvet, og knustes i mange, mange biter.. Jeg har aldri opplevd et speil i slike småbiter før. Noe som virkelig betyr ulykke etter min mening. Men jeg akter ikke det nå. Jeg gidder ikke å tro på det. For jeg skal nemlig ha hell resten av livet jeg nå :-) Så, sorry speil, du ligger snart i søppelkassen ute, foreløpig ligger du i en søppelsekk i gangen, og kan angre på at du nesten ga meg ulykke..

Nå skal jeg lage meg en kopp kakao og sørge litt...

Monica update

Folk har nesten daglig spurt meg om det store spørsmålet når det gjelder "Monica".
Monica som utga seg for å være meg.
Nå har jeg den gledelige nyheten; Monica er en mann (i hvert fall det "han"(?) har utgitt seg for å være ovenfor meg - men hvem veeeeet, sier bare jeg)
Altså, jeg er normalt ikke ute etter å henge ut folk på nettet, men når denne personen drev med personskrenkelse når det gjelder meg, gir jeg meg selv rett til å skrive at: jeg tror denne personen var en gutt som ikke tør å komme ut av skapet.
Men vær se god, "Monica", du har fått din vilje, du har flørtet med flere menn bak mitt ansikt.

Jeg har nemlig fått fire brev fra forskjellige personer nå, og fire er mye etter min mening. Det er fra menn som stiller meg spørsmål som "Er det egentlig du som er Monica? Hvem er egentlig Monica? Var det en fake person?" osv, osv, og den verste setninga av alle "Jasså, så du bor på Hamar du.. Det ble jo litt lenger unna da, jeg skulle egentlig møte "Monica" neste helg jeg".
Så SLEMT gjort av deg, hvem-du-nå-enn-er. Rett og slett slemt!
Og siden det er JEG som bærer ansiktet til denne personen disse mennene har snakka med, føler jeg nesten jeg må unnskylde meg ovenfor dem. For JEG har ingen planer om å møte noen av disse, jeg har det flott akkurat slik som jeg allerede har det :-)
Synes fortsatt synd på deg, og jeg akter heller ikke å ha dårlig samvittighet for at jeg legger ut om dette på bloggen min - jeg leverer livet mitt her, og du rota med livet mitt, rett og slett, derfor blir du innblandet. Beklager det.

Ann-Cathrin = Smådum

Haha, jeg er så dum.
Folk har sagt til meg, at man ikke kommer inn på bloggen min via andre linker, f.eks hvis jeg skriver en kommentar på et innlegg til en annen blogg. Jadda,jadda, jeg har liksom ikke skjønt greia i det hele tatt - men det var temmelig enkelt. Jeg måtte aktivere profilen min slik at den var synlig. Jeg hadde SKJULT bloggen min, og det i en lang periode. Det er ikke rart dere ikke har kommet dere inn på bloggen min, men nå, folkens, er den enda mer til lags for offentligheten ;D

Til mine trofaste lesere (Dere er velsignet!)

Jeg skjønner ikke helt hvorfor noen orker å surre seg inn på bloggen min - men så sant det er skal vel ikke en blogger sitte å digge seg selv heller. Jeg synes alt jeg skriver er piss, og rett og slett så uinteressant at jeg tar meg "pauser" flere ganger. Jeg går rundt på alle de flotte bloggene som oppdateres daglig (noe jeg faktisk gjorde i starten jeg også, husk det), og tenker at "dæven. jeg er ikke mye å skryte av". Derfor gidder jeg ikke å gå inn på bloggen min - til tross for at jeg daglig blir påmint min kjære blogg ved at linken min alltid lyser på profilen min på facebook.

Allikevel, får jeg kommentarer fra både kjente og ukjente, som innrømmer at de leser bloggen min, er innom daglig, og som ofte kommenterer at "nå må du oppdatere snart".
Jeg synes det er utrolig, at jeg har lesere, og jeg vil bare si takk :D Tusen takk. Hvorfor skulle ikke jeg oppdatere daglig? Det er jo bare bullshit av meg. Hvis noen ofrer et par minutter for å gå inn på denne linken, skal jeg søren meg levere også.
(Synes selv jeg er flink til å uttale meg selv som en superwoman som skal redde alle lesere ute i verden, når jeg endelig oppdaterer bloggen min...)

En søt, god,god gutt, som jeg egentlig ikke kjenner alt for godt, men snakker med i blant (nevnte jeg at han er fryktelig god?) spurte meg i dag: "Hva er det du egentlig har gjort i ferien'a? Du har jo ikke oppdatert bloggen din, så jeg føler meg helt tafatt når jeg ikke får fulgt med på livet ditt". Jeg lo godt. Derfor skal jeg komme med min lange og innholdsrike ferie, svart på hvitt.

Når vi gikk hjem fra skolen på fredag, og hadde en uke ferie fremfor oss, følte jeg allikevel at min ferie ikke var begynt. Etter skolen, tuslet jeg nemlig til Maxi, og jobbet. Og neste dag, så jobbet jeg da også. På lørdagskvelden skulle jeg egentlig ut, men fant ut at sofaen og en film med mamma var mer fristende, noe som føltes veldig godt når jeg våknet søndagsmorgen også. Jeg slappet av, og koste meg, med mye familie-tid (det jeg liker aller best). Mandagen husker jeg faktisk ikke hva jeg gjorde, så jeg kan ikke forestille meg at det var så alt for interessant.
På tirsdag jobbet jeg igjen. På onsdag jobbet jeg (når det brant på Maxi, ja, jeg var redd. Tenk at jeg, på 17 år måtte forklare en dame på 50 at hun måtte bli med meg ut av butikken. Normalt ville jeg hoppet i armene hennes, og vært psyko-bitch, noe jeg kan fremstå som til tider.) Og på torsdag jobbet jeg. På torsdagskvelden dro jeg på vors til Lill-Tone sammen med alle jentene, så dro vi ut etter det. Med forfryste føtter kom jeg hjem v. fire-tiden, etter å ha vært vitne til en dum og tragisk slosskamp som resulterte til litt av hvert, men også med gode minner fra en kjempe bra kveld. Det er så koselig å møte så mange koselige mennesker. Jeg føler denne kvelden ga meg nye lys, og ga meg interesse for nye mennesker :) På fredagen, der i mot.. lå jeg rett ut hele dagen. Ingenting var som det skal, og jeg så ingen grunn til å møte lyset utenfor vinduet. Oh god, det hørtes dramatisk ut, haha. Jeg hadde det vel egentlig flott jeg, men hodet hamret så mye at jeg skjønte snart ikke forskjell på natt og dag.
På lørdagen der i mot hadde jeg en kjempe-dag igjen. Jeg låste meg inn hos mormor når hun var ute på ærender, og støvsugde og vasket leiligheten hennes. Deretter gikk jeg som vinden bort til Maxi. Der var jeg med Karianne, Thea, Katja, Marie og ikke minst JOHANNE. Gjett om jeg elsker når Skien-jenta mi kommer til Hamar. Jeg elsker denne jenta. Så var jeg med Simen også da, selvsagt :D Han er så morsom. Etter 5 lange timer, måtte vi hjem. Og bare halvannen time etter det, kom jentene til meg. Vi satte på musikk, vorset, og poppa flasker. Vi ble hentet av noen sniille, snille gutter som kjørte oss opp til Gubbestua. Der venta det oss en del kjekke herremenn som holdt lagfest. Var både gamle bekjentskaper der, og noen som etterhvert ble nye. Jeg hadde det faktisk utrolig gøy! Deretter ble vi hentet igjeeen (og jeg måtte ligge i bagasjen........ jeg vet ikke heelt hva jeg holdt på med, men jeg hadde visst bare lagt meg baki der, og bedt sjåføren om å kjøre. I tillegg hadde jeg ligget å sunget høyt til radioen, slik at våre kjære sjåfør måtte sette på musikken så høyt at de ikke hørte hverandre i forsetet. Et spørsmål til det; synger jeg virkelig så fælt?) Vi kom frem til byen hvor alle andre skulle flyge rundt, mens jeg av en eller annen grunn ikke ville inn noen steder, så jeg tok fatt i mobilen og ringte andre i stedet. Det var en skikkelig bra kveld, og jeg gleder meg allerede til neste lørdag også :D
Det er godt å ha noe å glede seg til, når man er tilbake på skolebenken, og det bare etter 2 dager merkes så alt for godt!

Noter vs. Notèr

Jeg vil bare meddele at selv om det er 8 timer siden jeg satt i norsk-timen, og fant ut at selv ikke NORSK-boka skriver riktig, så sitter jeg fortsatt å tenker på det her jeg sitter med pleddet rundt meg og CSI på tv'en (som jeg hater sterkt, forresten). Jeg sitter med NORSK-boka fremfor meg, norsk, bokmål, skrevet av en proff, så står det "Sammenlign nasjonalromantikken og..et-eller-anna-jeg-husker-ikke. Noter". Noter? Greit nok at nasjonalromantikken også omfatter musikk, men da kunne de i så fall utfyllet setningen litt mer. Nei, det er snakk om at man skal notere stikkord om dette temaet - i hvert fall i følge norsklæreren min.
Da synes jeg at det i det minste kunne bli skrevet riktig med en asagne over E'en - Notèr.
Greit, jeg skriver feil sikkert en eller annen gang i løpet av hvert eneste blogginnlegg for hva jeg vet. Og greit, det er en så liten feil, at man egentlig ikke skal bry seg en gang. Og greit, det kan godt hende at jeg til og med tar feil (jeg gjør vel ikke det!??!).
Men allikevel, det plager meg GRENSELØST mye!
- derfor har jeg heller ikke gjort oppgaven. Gi meg "notèr", så skal jeg notere som en helt jeg, men jeg er ikke helt i det musikalske hjørnet i dag til å ta for meg noter - og G-nøkler.

Monica

Tenkte bare jeg skulle dele med dere: at jeg har skiftet navn til Monica, at jeg plutselig har blitt tyve år, at jeg plutselig har flyttet til Hordaland, Bergen. Og jeg vil bare meddele at det finnes visst to av meg!

Noe sier meg at dette kan være en person jeg kjenner. Noe sier meg at personen kanskje ikke aner hvem jeg er. Jeg velger å gi blaffen om dette kan være ei jente som ikke liker meg, og gjør det for å være sur og ekkel, for da skal man jo i hvert fall gi blaffen. Men hvis det er en person som ikke kjenner meg, men velger å ta mine bilder fremfor å levere seg selv, så merker jeg at jeg blir litt lei meg. Altså, jeg sitter ikke her med tårer i øynene, men - jeg sitter å tenker litt over at folk faktisk gjør slikt. Jeg så en dokumentar om det her en dag. Det var en kraftig mann på nærmere 200 kg, han hadde masse kviser, 20-årene, brukte briller, hadde ingen venner, og satt inne hele dagen. Om du bruker briller osv, ikke føl deg truffet, det er ikke slik jeg mener det. Men sammensetningen - at han er han, og at han valgte å stenge seg inne. Han eide ingen selvtillit, og fant èn løsning på sosial omgang, og det var ikke ved å være seg selv. Han stjal bilder fra en annen fyr på nettet som jobbet som modell, var i kjendismiljøet, og hadde livet denne karen drømte om. Han utgav seg for å være ham, og skrev masse med andre kvinner, han flørtet som aldri før. Men så kom det så langt at kvinnen han hadde skrevet med i over ett år, ville møte ham. Det var da han ble røpet. Jeg fikk ikke heelt med meg hva som skjedde da, men webcameraet hadde stått på ved en feil ellernoe, slik at kvinnen, som nå hadde han på MSN, fikk se hvem han var. Hun passet på å spre det til alle. For en skam! For en flause!

Jeg mener ikke at jeg er en så vellykket person, og ligner en modell, slik at vedkommende stjeler mine bilder - virkelig ikke. Jeg ville bare ta et eksempel som jeg så på TV. For den historien var veldig interessant!

Uansett, monii89, hvem du enn er. Det er ekkelt og se mine bilder bli brukt av en ukjent person, det er ekkelt å se menn jeg aldri har snakket med før, skrive kommentarer på bilder av mitt ansikt, det er ekkelt å ikke vite hva slags brev du har skrevet med andre, det er ekkelt at andre har dannet seg et inntrykk av meg som MONICA.
Men jeg blir tvert i mot sint. Lars Henrik mente dette var personskrenkelse. Sant. Men det får så være. Det er så synd på deg, at jeg velger å la det være. Det eneste jeg vet, er at profilen vil bli slettet, og at jeg vil være meg selv i ÈN person; Ann-Cathrin. Ikke Monica. Ann-Cathrin.

Luksus og klor

I går hadde jeg en av mine bedre dager :D Jeg, mamma og lillesøster, hvorav lillesøster2 er på hyttetur med bestevenninna si, dro ut for å tilbringe en dag sammen.
Først dro vi på Maxi, og hamstra inn flere bæreposer fra matbutikken. I andreetasje dro jeg frem kortet i samme slengen, og kom hjem med noen bæreposer selv. Jeg kjøpte meg en kjole, en bukse, 2 topper, 4 langermet, en skjorte, skjerf og en genser :) I det jeg skulle ned igjen, for å hilse på Torry som var på jobb, står mamma og roper på andre siden av gangen, så jeg måtte nærmest løøpe etter henne. Jeg hater når mamma er småstressa. Vi dro videre til Anker'n, og DET var koselig!

Vi svømte 300meter, ikke mye å skryte av, men vi var faktisk en sammensetning av lillesøster på 12, og mamma på nærmere 50 - greit, jeg innrømmer det, jeg orka ikke mer selv. Men jeg var jo ikke der for å trene, jeg var der for litt luksus for kroppen :D Jeg og lillesøster tok sklia, og jeg synes det er like morsomt som før, for jeg blir nemlig aldri voksen. Vi badet og koste oss. Så tok alle 3 boblebad sammen, og det var goodt. Etterpå satt vi i badstua, som var FOR varm. Jeg hater når temperaturen er akkurat litt for høy. Mamma og jeg pleier nemlig å klare det veldig varmt, så det var for varmt der i går. Men, vi kom raskt til den beste delen; solarium. Jeg lå i en halvtime og drømte at jeg lå på en sandstrand i Hellas eller Spania, imens lillesøster satt å sang for full hals fordi jeg forlangte det. Hva er vel solarium uten musikk?
Jeg følte meg veldig god når jeg kom hjem igjen, jeg var sliten på en god måte, og hadde fått brunet kroppen litt. Det var faktisk første gang jeg la meg i et solarium i vinter. Alle andre rundt meg, tar det hele tiden. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke gjør det ;o Noe inni meg vurderer å starte.

Nå skal jeg i dusjen, og ordne meg, så blir det 5 timer jobbing :) Det er nesten litt godt å ha noe å bruke dagen min på. Mine aller beste er bortreist. Mamma er på jobb. I slike øyeblikk får jeg kjærlighet til jobben min. Jeg gleder meg.

Det er på en måte dette jeg bruker ferien min på. Jobbe, være med venner, og ikke minst være med familien. Det er det viktigste for meg.
Hva bruker du ferien din til?

En dag uten friheter, men penger spart

Da er jeg klar for skolen. Jeg skal være på skolen fra 08.15- 15.15, tusle ned til Maxi, så skal jeg jobbe fra 16.00-20.30. Da er jeg hjemme innen kl ni, og rekker akkurat en liten porsjon kveldsmat før jeg må legge meg. Jeg skal nemlig opp kl 7 på lørdag også, fordi jeg jobber fra 08.30-16.00.

Livet består av nye plikter i disse dager. Men samtidig, hadde jeg ikke skullet på jobb, hadde jeg allikevel tuslet på Maxi, og svidd av eenda mer penger. Jeg er nemlig helt shoppegal denne uken. Jeg sikler på klær heele tiden, enten det er i butikken eller på nettet.

Det er ikke noe gøy å stå i kassa på ONLY når det gjelder meg og sjalusi. Folk kommer en etter en og handler de nye klærne vi har fått inn. Vi har fått inn deen fine kjolen, og noen skjorter, jeg definitivt skal kjøpe. Nye tightsjeans kommer det også hele tiden. Jeg har allerede handlet 3 bukser den siste uken. Hva er vitsen med å jobbe når man trekker så mye av det innsparte ut av kontoen med en gang? Men sant skal sies; om 5 måneder reiser jeg til Hellas med jentene mine, og det er noe jeg tenker på hver eneste dag. Og det holder å tenke på for meg, så da vil jeg med glede ekspeditere kundene, og se dem gå ut av butikken med to nye bæreposer. På tirsdag er det min tur!

Nå får jeg draa. Ha en fin dag alle sammen :-)

-Fredagen er til for å slappe av på - nyt den, vær sammen med mennesker du er glad i, enten det er familie eller venner. Jeg gleder meg allerede til å kunne sitte i stua sammen med familien min fra ni til elleve i kveld :-)

Budskap til alle late ryddere

I dag har jeg sitti med nesa ned i Historie-boka i 4 timer (pga. prøve i morgen). Jeg har lest igjennom kapittelet 2 ganger, og skrevet 2 sider notater. Dette innebærer at jeg ikke har rukket så veldig mye annet (enn å stå på kjøkkenet å lage mat, noe jeg bruker 2 timer av dagen min på!).

Mamma jobber mye om dagen, er alenemamma for oss 3 rampeungene, og jeg synes synd på henne. Ja, jeg gjør det. Når hun hentet meg på skolen i dag, var hun litt småstresset, og så ut til å være i dårlig form. Hun hadde migrene, vond hals, feber, og på vei til jobb - jeg er så GLAD det ikke var meg i dag!
Det eneste jeg vet vi, barna hennes, kan støtte henne med, er å holde huset i orden. Vel, det har vel ikke akuratt vært tilfellet i dag. Vi har spilt playstation, så kosoller, playstationspill osv ligger slengt rundt på stuegulvet. På salongbordet står det glass, en juicekarton, youghurtbeger og kveldsmaten vår. Min del av badet bombaderte jeg i det jeg hadde 1 minutt å sminke meg på, i dag tidlig. I gangen ligger boblejakka til lillesøster slengt fordi jeg og lillesøster2 rivde den ned, i det vi slang hverandre inn i skapet. Så, ting må gjøres.

Når jeg sier til mine kjære lillesøstre, at vi må rydde før mamma kommer hjem, får jeg bare et "Jeg spiller" eller "Jeg har ikke rota noe" eller den klassiske "Jeg er så sliten, jeg har vondt i foten, jeg er trøtt".
Og det var der stjernekommentaren kom, som fikk meg til å le noe voldsomt i sted.
Lillesøster 1, setter faktisk i gang med å rydde, og jeg kommenterer "Nå var du kjempe flink, jeg skal skryte av deg til mamma", i mens jeg ser bort på lillesøster2. Lillesøster 1 blir kjempe stolt og smiler overlegent til lillesøster2. Da sier lillesøster2: "Uuuunnskyld meg her, men jeg er faktisk ikke ferdig med å begynne heller da."
Haha, aldri hørt noe så bra før! Det skal være unnskyldningen min fra nå av.
"Jeg er ikke ferdig med å begynne, så ikke mas".

IQ

Hvor smart er du? Hva er din IQ?

Ta testen her!

<100=>.Mindre enn gjennomsnittet. Det gjør vel ikke noe, du kan alltids satse på utseendet ditt! Hva er dette? Vennene dine kaller deg for Frankenstein? Hmm... jeg skjønner..

100= Gjennomsnittet, gratulerer! Det er nå offisielt at du er like intelligent som gjennomsnittspersonen! Slutt å plukke deg i nesen!

100 - 115= Høyere enn gjennomsnitt! Bra poengsum, men du kan forbedre den. Øv litt mer og ta innersvingen på vennene dine hvis de anklager deg for å være selvgod!

120 - 130= Du har talent, et godt forsøk! Du er en av de glupeste menneskene som fins! Du har opplagt gjort hjemmeleksene dine!

>130= Du er et supertalent, du er et geni! Bevar denne IQ-poengsummen for å vise alle andre hvor dyktig du er! Ikke bli overrasket.


- Jaa, så flott at jeg ble supertalent da :D
Greit, jeg ble gjennomsnittlig.. 105.. Er ikke så verst det.. Eller? Vet at enkelte (Kremt, Thea, Kremt) mener jeg ligger UNDER gjennomsnittet og er dum som et brød. Synes jeg kan være stolt jeg.

Ta testen selv - og "Hva er en tiendedel av en fjerdedel av en femtedel av halvparten av 12.000?"

Skrik en gang til, og jeg setter fyr på halen din

Tenk om jeg skulle hatt en nyfødt unge liggende skrikende i barnesenga, imens jeg bare hadde 2 timer søvn igjen før jeg skulle opp på skolen. Det skal sies, at jeg gleder meg til jeg selv kan bli mor, det skal også sies at jeg ikke kan forestille meg å få det allerede nå, og det skal også sies at jeg beundrer dere unge mødre som klarer det - dere fortjener all creds!

I dag føles det som jeg har vært mamma for en natt og en dag. Jeg har tidligere nevnt at katta mi er inne i en "kåt fase". Hankatten står på verandalegenderet (skrives det sånn?), han skriker og skriker. Katta mi er låst inne, men står allikevel i vinduskarmen og skriker tilbake. Etterpå ruller hun seg rundt på teppet, med rumpa opp. Som nevnt tidligere, ble mamma holdt våken en hel natt.

I natt var det min tur! Hele familien hadde lagt seg før meg, jeg satt igjen med katta og skrikinga. Det eneste som får hun til å holde kjeft er å kose med hun, så jeg satt å strøk og strøk, hun malte og malte. Bare det lille sekundet jeg var på badet for å fjerne sminka og putte diverse kremer i trynet, startet hun igjen. Jeg måtte forte meeg for at hun ikke skulle vekke hele familien igjen. For det er ikke en hvilken som helst lyd - dere som har katt, vet sikkert godt hva jeg snakker om. Det er en HØY, ekkeeel lyd. Jeg måtte ta med katta inn på rommet, og lukket døra. Jeg gjorde alt for å roe hun ned, og når hun endelig lå stille, sovnet jeg. Det varte ikke lenge. Jeg våknet uttalige ganger i natt hvor hun stod oppå kroppen min, men den forferdelige lyden. Jeg lå i halvsove og trodde det skulle hjelpe med snakkinga mi; "Ro ned, Melissa, jeg skjønner du vil ha hankatten, men det får bli senere. Ja, vær stille nå. La oss få sove. Hold kjeft. HOLD KJEFT".

Når klokken ringte i dag tidlig, og jeg satte meg opp i sengen, forstod jeg fort at kroppen hadde blitt rammet. Hodet dundret. Jeg la meg ned igjen, og sov litt til. Hele skoledagen var hodet en eneste stor plage, og jeg så stadig for meg synet av katta mi stå ovenfor meg, i lyset fra glippet i gardinene.

Check it out

Dere vet jo at jeg elsker Charterfeber - vet du det ikke, vet du i hvert fall nå. Jeg ELSKER det. Jeg prioriterer det fremfor andre ting på tirsdagen kl 20.30.

Men guess what jeg fant. Bloggene til
Janis og
Camilla !

Nå venter jeg bare på blogging fra Svein og Hilde!

Analysering av mennesker

I dag var jeg som sagt på mørkekjøring. Enda en tusenlapp forsvant ut av kontoen, men på en annen side enda et skritt nærmere lappen. Nå skal jeg bestille kjøretime (etter kjøretime), og ta teorien innen en måneds tid.

Jeg må innrømme at jeg ble litt redd av råkjøringen fra trafikkskole-lærerne sin side. Vi økte opp til 80 km/t, den ene ledern tripper selvsikkert ut i veien og skal ligne en elg, sjåføren vår bråbremser og svinger to ganger rundt før vi deiser inn i en snøhaug. Hjertet mitt VAR oppe i halsen! Første gang han tok denne vrien, når vi kjørte bortover uten forvarsel - hoppet plutselig en av lederne ut i veien, og jeg SKREIK. Et sånn "ÅÅÅÅH HERREGUD, FYTTI KATTA"-skrik. De andre satt stille. Hvorfor satt de stille? Jeg har allerede undret over det siden hendelsen, og min eneste konklusjon må være at de har vokst opp med syke foreldre som kjører ned mennesker og inn i snøhauger daglig, eller at de satt å halvsov så hjernen ikke reagerte.

Jeg skrev tidligere at jeg gruet meg litt, siden jeg ikke kjente noen. Det gikk helt fint. Jeg stod alltid å småpjattet med en og annen person, og alle var forholdsvis åpne. Noe jeg stusset over, var en gutt som skulle dele samme bil som meg (gruppen ble delt opp i 3 biler). Håper ikke han ser dette, noe jeg tviler på at han gjør - og hvis han gjør det, så får jeg bare få den slengt i trynet, ulempen ved blogging. Men i hvertfall, det fikk meg til å tenke litt over et individs analysering av et annet mennesket. Det jeg så fremfor meg, var en gutt med lue, militærbukse, sånne.. vanter som er klippet av i tuppene (haha, nei, jeg har ikke særlig peiling, det kalles sikkert noe), svart neglelakk, naglearmbånd og med et beskjedent blikk rundt seg. Jeg så på han, og stilte meg selv noen små spørsmål om hvordan jeg trodde denne personen var. Jeg forestilte meg at han var en inneslutta person som ikke ville snakke noe særlig. Der tok jeg feil, det viste seg at han kunne skravle i vei, med glede, og med flere kloke ord. Han besvarte spørsmål som en helt, kom med uttalelser, og fikk meg til å le. Plutselig så jeg på ham ved nye øyer, jeg så ikke lenger klærne hans, eller hvordan han bærte naglearmbåndene på, men begynte å legge merke til ansiktstrekkene hans. Selv om han hadde en overlegen stil med ordforåd, sa han "Sorry" til meg kanskje.. nei, jeg aner ikke hvor mange ganger. Bare han skumpet bene borti meg, beklaget han seg, og gjentok meg selv gang på gang "Neei nei, det går bra, hallo, neeida, det går bra vett, døh det går bra, det går bra, det går bra, neida, ingenting å beklage seg for". Og til tross for at hans atmosfære, ut i fra min første bedømming, skulle være litt små-mørk og innesluttet, ble jeg litt sjalu for at JEG ikke var flørten hans. Okei, ro ned nå, ikke trekk noen beslutninger før du leser videre; I bilen på vei hjem fra Løtens mørke skog (baah), tok han frem mobilen (når vi endelig fikk lov til å skru de på igjen - så strengt var det), og han skrev en melding. Ja, jeg var så frekk at jeg tyvkikket, og ja, jeg var så frekk at jeg til og med la hodet i en stilling hvor jeg kunne se ned hele turen. Han så ikke ut til å bry seg, og gjemte ikke mobilen, så jeg tenkte at; daa er det sikkert greit. Han skrev faktisk deen søte meldinga til ei anna jente. Jeg fikk til og med meg navn. Jeg skal ikke legge ut her hva han skrev, men jeg hadde blitt glad om det var jeg som mottok den SMS'en. Den inneslutta gutten, som ikke skulle løfte blikket eller ønske å snakke, gå med mørke klær, og fremstå som dyster, skrev hjerter i en SMS til ei jente, som han likte. Det var så godt å se på.
Så, kjære gutt, hvis du leser dette: Du er unik. Jeg tenker på deg, fordi jeg føler så sterkt at du har et hjerte av gull.

FABOULOUS!

Endelig. Endelig har jeg den dagen jeg har lengtet etter! Den er perfekt.
På en normal dag, ville jeg nå sittet her med lunsjen min, og nettopp kommet hjem fra skolen, stresset over alt jeg må gjøre. Men ikke i dag,nei!

Til våres gledelige overraskelse, fikk vi lov til å dra hjem halv tolv i dag! Når jeg kom hjem, lagde jeg meg mat, og slappet av en halvtime. Så satte jeg i gang å lese på Historie, som vi skal ha prøve i på fredag. Etter å ha vært igjennom kapittelet, gikk jeg på rommet å ryddet. Fy fillern. Klærne lå OVERALT. Jeg har ikke plass i skapene lenger :( Til våren må jeg ta en skiikkelig opprydding, enten kaste sekker med klær, eller gi bort. Gruer meg allerede! Når rommet var nyrydda, måtte jeg tørke støv, deretter støvsuge, og såå vaske. Rommet lukter rent og godt, og jeg trives godt her jeg sitter. Jeg gikk fra ryddinga, til å sette på musikk på badet. Snoopy Dogg duret i veggene, imens jeg fylte opp badekaret med kokende vann og Vanilje Bubble Bath. Der lå jeg og trallet, imens jeg shavet leggene, og tenkte på at jeg fortsatt har en lang dag fremfor meg - deet var en god tanke det! Nå sitter jeg her, nydusjet med godtluktende hår, og jeg hørte akkurat at mamma har ankommet kjøkkenet - som betyr at jeg snart får servert middag også!
Så i dag skal jeg ikke klage på noe som helst :)

Nå skal jeg jobbe med et prosjekt med InDesign, øve litt mer Historie, så skal jeg på mørkekjøring kl syv i kveld. Jeg gruer meg littegrann, siden jeg ikke kjenner noen, men det skal da ikke bli noe problem. Håper ikke duden stiller meg spørsmål om ting - for jeg vet ikke en shit.

Ps: Katta mi er kåt. Hun holdt mamma våken i heele natt med skrikinga si, og jeg fikk faktisk 2 timer mindre på øya pga den katta selv. Stakkars. Hun har ikke fått være ute siden i går, fordi hun ikke har fått p-pilla si, og fordi en hannkatte står utenfor å skriker tilbake.
Jeg blir kvalm. Spesielt når hun ruller seg rundt på teppet, med baken opp, reeeady. Og enda verre er det når man koser hu, og hu maler som aldri før, mens baken fortsatt står rett opp.
Hvis hun skriker i natt og, må jeg finne frem øreproppene mine - jeg vet jeg har de et sted.

Blogg'lovin'

Nå begynner det å ta overhånd. Vel, før jeg setter i gang med det temaet, må jeg først si at; det var -20 grader når jeg gikk til skolen i dag. Jeg sitter med et megastort strikkeskjerf tullet rundt nakken, og er megastolt over meg selv for at jeg var smart nok til å ta på meg TO par ullsokker og UGGS, når jeg normalt pleier å ha tynne sokker i 'joggesko'. Håper dere andre også har overlevd! Til våres mareritt, må man hjem igjen også - fra hvor man nå enn er. Jeg er på skolen - og har en forholdsvis lang vei hjem :( Nedenfor ser du bilde av mine to ullsokker og mine kjære, varme sko. Jeg har vært flink idag, ikke sant? Katja sitter ved siden av meg i bare tights, og Converse-sko. Ja, jeg er stolt.

Over til temaet mitt. Jeg begynner å bli skremt av meg og mine venners tidsfordriv.
I dag har vi heldag Foto, hvor vi redigerer bilder osv. I stedet for å i det hele tatt åpne Adobe Photoshop-programmet, åpnet vi internett-siden, og har hittil søkt på 126 navn med enten blogg.no, blogspot.com, eller enkelt og greit "dott com". Vi har diskutert blogger, vi har diskutert personer, vi har diskutert outfits, vi har diskutert skrivemåter, og vi har grundig diskutert positive og negative elementer. Vi har anbefalt blogger til hverandre, og jeg har nå en LISTE med blogger jeg skal begynne å besøke daglig - for et liv :D Dette er hva jeg bruker tiden min på. I går satt jeg våken til kl to fordi jeg fant to meget interessante kvinner å lese på. Enkelte har imponerende bra blogger.

Men, det skal sies, at jeg har det fryktelig bra her jeg sitter! Her har du noen bilder, vi koser oss med blogglivet og facebook.

Ellers så har jeg gitt opp å snakke med Katja, som sitter ved min side, fordi hun sitter å har 'vitsestund' med Mari eller svarer på spørsmål på facebook: "Tror du Kristine har datet en som er 10 år eldre enn seg? Tror du Fredrik har en forstyrrelse? Tror du at Birger noen gang har sett porno?" Det verste er at hun lyver i det hun svarer.

Vinterens spøkelse

Når jeg gikk hjem fra skolen sammen med Katja i dag, var jeg på nippet til å begynne å grine. Jeg kjente ikke tærne mine, lårene mine svei, nesa rant og var knallrød, og vottene mine var langt i fra varme nok! Kan det VÆRE SÅ SNILL å bli mildt nå? Jeg orker ikke mer.

-
I tillegg til at jeg sitter dypfrost, foran peisen, nettopp fått av meg skoene, og fortsatt med boblejakka på, sier mamma "Ann-Cathrin, jeg beklager, men du er nesten nøødt til å gå ut å måke litt". Jeg så opp på henne, og tenkte kanskje at hun spøkte i og med at jeg satt slik jeg gjorde, og fortsatt hakket tenner. "Hva mener du med at jeg må måke? Kan jeg ikke gjøre det en annen dag?" spurte jeg. "Nei, de tømmer søppelkassene i morgen tidlig, og de er heelt nedsnødd. Da nekter de å ta det med seg, og alle er fulle! Vær så snill". Jeg freste, i mens jeg gikk på rommet og fant de varmeste klærne jeg hadde. Jeg puttet ullsokker langt oppover jeansen, surra det tykkeste skjerfet jeg fant rundt halsen, tok på meg lue, og ett par vanter med enda ett par votter utenpå. Jeg tuslet ut, stelte meg rett opp og ned, tafatt og intetsigende, med et sløvt blikk rundt meg for å se etter måkespaden. Selvfølgelig stod den der, knallrød og skinnende i snøen, sikkert dritglad for at jeg var på nippen til å grine enda en gang. Jeg tok fatt i den, og begynte. Og jeg fortsatte. Og fortsatte. Det føltes som om jeg møkte snø imens det snødde. En dame kom tuslende utenfor huset for litt siden, og satte seg inn i bilen sin. Jeg registrerte at den fortsatt stod der, med motoren på, som plaga meg noe grenseløst. Jeg så bak meg, for å se om hun skulle kjøre snart, i det jeg legger merke til at hun sitter å glaner noe grenseløst. Jeg tenkte at "Okei, nå er dette bare et eller annet fra åndenes side for å skaffe meg enda et aggresjonsmoment, jeg skal ikke la meg påvirke - ikke la meg påvirke!".

-

Jeg måkte videre, kjente musklene i armene gjøre litt vondt. Søsteren min kommer ut, og hjelper til, tar tak i en spade, og måker litt bortenfor meg. Jeg snur meg igjen, og ser at kjerringa sitter med hodet helt vridd mot meg, og øynene STIRRER. Jeg snudde meg igjen, og bannet for meg selv, ord som "jævla kjerring, fjern deg fra trynet mitt, ikke sitt der å glan, stygge hore". Jeg var rett og slett barnslig. Så barnslig som jeg ikke kan huske å ha vært før! Søstra mi så rart bort på meg, og spurte forsiktig "Går det bra eller?", jeg svarte "Jada, det går bra, men kan du få den kjerringa vekk herfra? Det plager meg at hun sitter å glaner, og jeg er så sliten av måkinga nå! Hun sitter der og varmer seg i bilen sin, mens vi fryser ihjel, og jeg er sikker på at hun gotter seg.". Jeg måker i ca. 10 min til, og jeg hører fortsatt motoren til bilen dure bak meg. Jeg snur meg IGJEN, og øynene hennes har ikke flytta seg, jeg fikk lyst til å åpne bildøra for å sjekke om hun satt der drept eller noe. Til slutt, stelte jeg meg opp, lente den ene hånda på måkespada, og satte den andre hånda i hofta, med hodet på snei. Jeg glante tilbake. Lenge og vel. Jeg freste faktisk inni meg. Hun så litt forstyrret på meg, snudde hodet, og tok frem mobilen for å fikle på den. Lillesøstra mi så skremt på meg, og fortsette å måke. "Aldri sett deg sånn før" fikk jeg høre. Aldri sett meg sånn før, nei.

I det jeg kom inn igjen, stod mamma med et fat nybakt sjokoladekake i døra. "Som en liten takk", sa hun, og dekte på bordet. Det reddet dagen min :) Ikke nok med at jeg elsker sjokoladekake, og i tillegg har holdt meg forholdvis sunn siste tiden, så var det den beste sjokoladekaka jeg noen gang har spist! Etterpå sang jeg singstar med lillesøster, og lo som aldri før. Det var godt at dagen tok en skikkelig vri! Jeg hadde på en måte fått ut aggresjonen min, og følte meg veldig lykkelig. I hele dag har jeg kost meg med familie og TV. Det er godt å ha en ettermiddag uten verken jobbing eller trening, ingen ærender man MÅ gjøre - bare sjansen til å leve livet akkurat slik man vil.

Men selv om dagen endte godt, sitter jeg her å undrer på hvordan dagen i morgen blir. På skolen skal jeg ha det dritdigg, for jeg har Trykk og Foto hele dagen, så jeg skal sitte med dataen, og koose meg med Katja, Mari og Thea - men jeg uroer meg veldig for humøret mitt til og fra skolen - det er meldt -17 grader. Jeg advarer til Katta-elever; Det kan hende jeg ankommer skolen i dress i morgen. Eller i det minste boblebukse og boblejakke! Dere skal ikke se bort i fra det..

En knakanes kveld

Jeg hadde bestemt meg for iiikke å dra på vinterballet lørdag 7.februar, for jeg fikk temmelig nok forrige lørdag, og var virkelig ikke i form på søndagen. Jeg hadde bestemt meg for å være hjemme med mamma, se en film, spise god mat, slappe av, legge meg tidlig, og være opplagt i dag!

En time før jentene skulle på vors, fant jeg ut at; fader heller, jeg orker ikke sitte hjemme. Plutselig ble jeg driiit stoka på en ordentlig kveld, og jeg hoppa i dusjen right away! En time senere var jeg ordnet med kjole og strømpebukse på. + 2 lag sminke, og en stygg sveis, men same shit. Vel møtt hos Oda, poppa jeg en flaske rosèvin, og hadde det kjempe kos sammen med alle jentene. Vi var Karianne, Katja, Oda, Sara, Thea, Helle, Julie, Eva og meg :)
Allerede klokken ni måtte jeg og Sara dra ned på Scandic (hvor ballet ble holdt) fordi vi måtte kjøpe billetter, noe alle de andre hadde gjort på skolen dagene før. Alle jentene ble like så godt med, så da startet den festen også :) Selve ballet var ikke sånn alt for imponerende, men selskapet, og alle menneskene gjorde det kjeempe bra! Vi danset masse, digga med under konserten med GetSome og Opprop! Spesielt Silje, som ikke klarte å la være å klå på gutta på scena, hahah. Er hu søt ell? Skulle ønske jeg filma :D Og Nina stod bak meg og skreeik, og klarte å få i gang et rop "NINA OG SIMEN, NINA OG SIMEN". Sikkert et hint for jentene klint inntil scena, at Simen kan man bare glemme å klå på ;) haha. Så jeg ble likesågodt med på budskapet, og skreik i vei. Jeg ble temmelig hes etterhvert. Ellers var vi i baren, vi snakket med folk, og ikke minst, vi lo. Jeg hadde det skikkelig bra! Fy som vi danset. Spesielt jeg og Mikkel. Jeg elsker Mikkel! Rett og slett elsker'n, det er en ekte venn, og hahahah, litt i go'form.
Ved nærmere to-tiden måtte man ut derfra, og Katja og jeg skulle på nach. Vi stod på Statoil en stund, hvor det var hundreogfemti andre ungdommer, og loka som noen idioter. Plutselig roper Katja at vi skal dra, så jeg løper etter hu. Jeg prøver så godt jeg kan å få med meg Linda Olstad også, men hun var visst veldig ansvarlig i går, haha :D Jeg setter meg i en bil med noen folk jeg i og for seg enda ikke helt vet hvem er. Jeg ringer til noen kompiser, og får dem også til å komme, så da var "avslutningen" i gang. Omsider ble vi kjørt hjem igjen med en bil gutter, som var overfull, slik at vi måtte ligge over kroppene. skummelt spør du meg. Katja og jeg hoppet rett i sengs, og lo, og lo, og lo. Besvarte noen telefoner, og lo litt til. Jeg var såå sliten, og såå trøtt. Akkurat da, angra jeg litt på at jeg ikke bare dro rett hjem i stedet for å drøye kvelden noe så innmari, når jeg til og med hadde planer om å være med Sara Enersen om å dra - men det var jo kjempe gøy :) Jeg er glad jeg ikke ble hjemme, til tross for mine 4 timer søvn, og hodepinne + at jeg må lese Sosiologi og Sosialantropologi i hele dag, noe jeg enda ikke har øvd på, soooom vi skal ha prøve i, i morgen :):):) Gleder meg.

Forresten, jeg hadde en veldig fin morgen i dag også. Katja dro forholdsvis tidlig, for vi kunne ikke tillate oss selv å ligge der i evigheten. Jeg stekte noen rundstykker, og gikk inn på rommet til søstrene mine. Når frokosten var klar, dekket vi på bordet, satte en ny Disney DVD i spilleren, og gikk inn på soverommet til mamma med en liten gave. En hodebunns-masasje som faktisk er veldig god, som jeg kjøpte av Torry på butikken hans. Forresten, Torry, skal hilse fra mamma og si at du var flink til å pakke inn - til tross for at jeg mobbet deg så mye :)
Så det var en liten feiring av morsdagen, og det var koselig. Nå har dessverre mamma dratt på jobb, og jeg synes det er like ensomt hver gang :(

Nå skal jeg lage meg noe ordentlig god mat, siden jeg allerede er sulten IGJEN, så skal jeg sette meg ned med sosiologi-boka :) I morgen er det en hard dag med skole, og rett på jobb, men da skal jeg jaggu slappe av når jeg kommer hjem kl ni :)

Oi fyfaen, nå forteller Marte meg at bussen dems kjøøørte aaav i går natt, når de skulle hjem! Det forundrer meg ikke. Jeg trodde jeg var nære kollisjoner flere ganger i løpet av alle kjøreturene i går jeg også. Søtisene mine Marte Leirpoll, Caroline Mostue, og Silje Lien kom fra Elverum, og joina ooss ;* Var så koselig. Håper det går bra med dere, jenter! Hørtes ikke ut som en god opplevelse :\

ARG!

Unnskyld språket, men fy faen, jævla dritt!
Akkurat nå sitter jeg her å forbanner blogspot.com.
Jeg og mamma satt å snakket om sikkerhetsverk når det gjelder internett, og det med å spore opp andre mennesker. Jeg har lenge tenkt at det i og for seg er litt risky-risky å ha en blogg, fordi hvem som helst kan komme inn på siden. Men jeg tenkte som så; Hvis sjefen min, læreren min, eller en skummel mann som er ute etter meg, skulle ønske å snoke på livet mitt, så er det med litt mindre sansynlighet at de finner bloggen min (med mindre de har meg på facebook, hvor jeg linker til bloggen, men jeg vil ikke ha disse menneskene på facebook), og at jeg kan HÅPE på at de ikke finner bloggen min. Det er jo enkelt å snoke på andres blogger ettersom det blir linket litt her og der, men jeg tenkte at; okei, jeg kan jo HÅPE.
I dag søkte jeg mitt fulle navn på Google.no. LINKEN TIL DENNE BLOGGEN KOMMER OPP.
Hva faaaaaen?! Når man registrerte seg, står det at man må oppgi sitt fulle navn, det gjorde jeg - FORDI: det stod at etternavnet ikke ville bli brukt i noen sammenheng, og at det var skjult! Da tenkte jeg flott, ingen trenger å vite etternavnet mitt, og hvis noen skulle søke på etternavnet mitt, blir det ikke relatert hit.
I tillegg "anbefales" det å registrere en bruker på google.no, i samarbeid med bloggen sin, som gjør at man liksom legger seg selv ut på markedet, og at man nettopp derfor kan søke opp navn, nicknames, whatever, og komme til bloggen.
Jeg gjorde IKKE dette; FORDI jeg vil ikke at hvem som helst skal finne bloggen min.
Greit nok at det er linket rundt omkring, og jeg vet det er enkelt å finne blogger, jeg er ikke så korka at jeg tror bloggen min er skjult, og at jeg bestemmer hvem som besøker den eller ikke.
Men akkurat det med å søke på google, og finne meg, det er jeg sterkt, sterkt, sterkt i mot.

Er det noen som vet hvordan man kan forholde seg helt anonym når det gjelder etternavn?
Jeg vil at folk skal kunne søke på blogspot-adressen og finne meg - det er greit. Men man skal ikke kunne finne meg ved etternavn! Bang, så har jeg tidenes skumle mann på døra om natta, og I'm out of this life.

Kjipt liv?

Fint at jeg ikke har noe spennende å skrive om på bloggen. For det er jo så fint at hverdagen min består av det samme, absolutt hver dag, dag etter dag. DAG ETTER DAG. Jeg stod opp klokken syv, ordnet meg, og dro på skolen til kl 8, halv tre var jeg ferdig på skolen, da satte jeg meg på biblioteket å jobbet med matte en times tid, så tuslet jeg ned til Maxi. I dag igjen jobbet jeg fra 16-20.30, så møtte jeg Torry som også hadde jobbet, så tuslet vi hjemover sammen. Vel hjemme var jeg dødssliten, og har sitti pal i sofaen helt fram til nå. That's my life. DET ER MITT LIV.
Og er det ikke jobb, er det skole og rett hjem til MASSE leksearbeid eller en hard treningsøkt på Esper'n. Jeg har begynt å stille meg selv spørsmålet, om jeg trives.

Men sant skal sies, jeg eelsker jobben min, jeg er glad i skolen, og er takknemlig for at jeg får gå på skole (som trengs med mine høye mål for fremtiden), og jeg er avhengig av å få trene som er en del av meg, og høyst prioritert, elsker jeg å være med mine kjære VENNER. Så hva mangler? Hva kan forandres? Jeg har jo alt jeg vil ha. Ja, det høres fælt ut. Jeg innrømmer det, jeg høres bortskjemt ut.

Det eneste jeg drømmer om nå er en egen bil til innen jeg får lappen, en sydentur neste uke, og å vinne i lotto. Så vil jeg ha baby snart. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg får tårer i øynene hver gang jeg ser en nyfødt unge. Slapp av, det er ikke noe jeg vurderer i nærmeste fremtid akkurat, men jeg gleder meg til jeg er ca. 25 år, og at jeg er klar for det. Jeg gleder meg til å ligge i sykehussengen, holde et barn som ser opp på meg, og vite at "Nå har jeg gjort det jeg kom til verden for, skape liv".

Jeg må finne ut hvorfor jeg føler jeg tripper gjennom hverdagen, litt halvsløv og lei, når jeg har det så bra som jeg har det. Jeg burde vært lykkelig. Samtidig er det ingenting som plager meg. Kanskje jeg bare er alt for sliten nå, man får jo automatisk en negativ tankegang da.


Føler du deg lei i blant? Kanskje du har noen tips til å finne gleden i hverdagen igjen?

Does he wash up, does he clean up?

Okei, det er kanskje en skam.
Men det får så være: jeg kan ikke la være å elske denne sangen!

Jeg kommer antagelig til å stå med vaskekosten eller stålullen i den ene hånden, støvsugeren i den andre, med 3 barn som sitter ved middagsbordet og hamrer i bordet etter mat, imens mannen min ligger i lenestolen med en øl og fotballkamp, i mens jeg synger denne sangen med høy røst.

Her har du;
Alesha Dixon - The Boy Does Nothing

Min dag, hva med din?

I dag har jeg hatt fri fra skolen, kjeempe godt. Jeg og mamma dro litt rundt på ærender.Jeg var faktisk snill i dag. For en gangs skyld liksom, haha, neida. Jeg stod å så på noen blomster, for jeg skulle kjøpe det til mormor, så sier ei gammel dame bak meg "Unnskyld, kan jeg få komme forbi?". Jeg hadde blokkert hele gangveien, og hun prøvde så godt hun kunne å komme forbi med trillevogna si. Jeg flyttet meg med en gang, beklaget meg, og vi smilte høflig til hverandre. Hun var ei sånn skikkelig søt dame, som man føler man blir litt glad i uten å kjenne vedkommende. Og så skal jo det også sies, det er et eller annet med meg og eldre mennesker. Jeg har blitt mobbet for det, tenk :( Men jeg vet jeg har visse mennesker med meg, f.eks ms. K, som sitter hos mormoren sin hele tiden, hihi. Men altså, jeg hadde kommet meg bort til veden, hvor jeg skulle plukke 5 vedsekker for mamma. Der stod den gamle damen og lessa vedsekker over. Hun stod der, og prøvde å få så god støtte i bena sine som mulig. Jeg gikk bort, og spurte om jeg skulle hjelpe henne, og hun ble SÅ glad. Jeg lesset over 4 vedsekker til, i mens hun stod å fikk igjen pusten. Hun takket for hjelpen, og sa hun syntes det var så godt når yngre kunne tilby sin hjelp, og når jeg gikk derfra så merket jeg at dette var nok til at dagen min hadde blitt god. Det at jeg kunne være til hjelp, og at noen var takknemlig for noe jeg kunne gjøre.Etterpå dro vi til mormor, og hun ble kjempe glad for besøk :)

Nå er jeg vel hjemme, og skal rydde og vaske rommet, noe jeg egentlig ikke orker tanken på i DET HELE TATT, men det må jo gjøres. Jeg har satt på yndlingslåtene mine, så får jeg prøve å være effektiv. Etterpå må jeg sitte å nijobbe med matematikk! Jeg MÅ få bra på denne matteprøva, og jeg synes temaet vi har nå er kjempe vanskelig. FLOTT :( Cry, cry.Etterpå kommer en kompis som jeg er veldig glad i, innom en tur. Så skal jeg jaggu legge meg!Jeg skal nemlig på skolen i morgen, og rett på jobb. Slitsomt, slitsomt.Men det trengs, siden jeg skal på to sydenturer, oog ha lappen..................................................

Hvordan har DIN dag vært i dag? Fortell meg! :-D

How could you be so heartless?

Allerede i dag har jeg fått 3 klager på at jeg ikke skrev på bloggen i går, så i dag kommer det en kort oppsummering fra gårsdagen.
Og til deg gutt som klagde på at jeg forholder meg så anonym her inne; jeg personlig synes jeg er FOR åpen, så beklager, du kan ikke forlange mer av meg her enn du får. Haha!

I går hadde jeg en temmelig hektisk dag - igjen. Jeg dro på skolen, og hadde Bosu i gymmen. Det var morsomt helt til ett par øvelser som var UMULIGE, så jeg begynte å banne og klagde på at ballen gled fra meg, til læreren. Søt som han er, smilte han og sa "Ja, jeg skjønner det, det er litt vanskelig", men øynene hans sa "Kom igjen'a, Ann-Cathrin. Skal du ha en velfortjent karakter eller ikke?". Jeg er jo ikke så dum at jeg ikke skjønte at han ville jeg skulle ta meg sammen. Etter gymmen, tuslet jeg og Katja hjem igjen. Vi hadde ikke time før kvart på ett, så vi laxa hjemme frem til det. Vel tilbake på skolen, hadde jeg norsk, så spansk. Halv tre var skoledagen min forsåvidt over, men jeg fikk tvingt med meg Katja til å sitte på biblioteket å jobbe med matematikk (pga. matteprøve på fredag). Fikk faktisk gjort litt. En time senere, måtte jeg pakke tingene, og tusle nedover til Maxi. Da skulle jeg joobbe. Var så mange koselige folk å snakke med :D Jeg, personlig synes det er litt trist å jobbe alene, men når så mange stopper å tar seg ordentlig tid til å snakke med deg, så hjelper det myye på altså :D Tiden fløy i går til tross for at det var null mennesker der. Ingen mennesker på Maxi generelt. Tafatt. 5 timer senere var jeg på vei hjem. Ja, jeg GIKK fra Maxi og hjem - det er laangt. Jeg var helt dau når jeg kom hjem, og hadde skikkelig vondt i øya på grunn av kulda : o Hvor mange minusgrader var det liksom? Jeg tror det var 18 ellernoe. Uff. Når mamma kom hjem fra jobb litt over 10 lå jeg i min dypeste søvn på sofaen. Haha. Jeg skal ikke lyve på meg at jeg er superwoman, jeg BLIR sliten, og det ofte.

Forressten, jeg må også dele med dere at jeg digger; Kanya West - Heartless.
turn it up! :)

Sex and the City

Jeg har sagt det før - og jeg sier det igjen. Jeg ELSKER sex and the city/sex og singelliv.
Jeg lever på deres budskap, deres spørsmål, og deres handlinger. Jeg sammenligner meg selv med Carrie, jeg sammenligner meg selv med Charlotte, jeg sammenligner meg selv med Samantha, jeg sammenligner meg selv med Miranda, OG jeg sammenligner flere gutter med Mr.Big! Jeg datet en Mr.Big en gang i tiden. Jeg var Carrie. Høres latterlig ut, ikke sant? Jeg hadde en periode hvor jeg satt på laptopen min og skrev dagbok HVER kveld. Jeg stilte også spørsmål. Alltid mange spørsmål, aldri svar. Jeg er en helt annen nå. En blanding av alle. En Carrie som liker å eksperimentere ting, og vil føle meg levende. Jeg er en Miranda, som føler jeg i blant har nok å slite med, og prøver så godt jeg kan å få alt til å gå opp i opp. Jeg er en Samantha som i blant slipper meg løs, og tøyer grensene litt lenger enn vanlig. Og ikke minst er jeg en Charlotte, som stadig søker kjærligheten, og i likhet med henne, vil jeg ikke gi opp. Jeg er også avhengig av orden, og at ting skal gå riktig for seg, jeg trenger noen rolige kvelder hvor jeg rett og slett bare føler meg trygg.

-

- Hvem er DU av Sex og Singelliv-jentene?

- Hvilken sesong synes du er best?

-

Jeg ønsket meg bare sesong 5 og 6 til jul, hvorav jeg allerede har filmen. Jeg tenkte at.. sesongene før der, er episoder jeg har sett for shure, og episoder som er for gamle til at det føles "ekte". Men nå i ettertid, sitter jeg å tenker at jeg husker faktisk ikke så mye av de andre sesongene, kaanskje jeg bør vurdere noen sesonger til.

Min helg

Jeg liker å være travel. Jeg liker å være travel i den grad det ikke går utover humøret eller helsen. Jeg er fortsatt på nippen, og nippen holder jo.
På fredag var jeg på skolen fra 08.15-15.15. Seks lange timer. Etter skolen tuslet jeg direkte til Maxi, sammen med Marte. Jeg rakk så vidt å være med henne å se på noen sko, før jeg måtte gå på jobb. Da jobbet jeg på ONLY fra 16.00-20.30. Når jeg hadde låst butikken, tuslet jeg over til Vero Moda, der Thea ventet sammen med søstra si, Karen Eline. Vi satt på med Karen Eline, som kjørte oss til Lisa. Der hadde jentene allerede startet på middagen, og fy fiillern så sulten jeg var! Vi lagde middag, og satt ved matbordet en god stund og skravlet sammen, koselig som alltid. Så kom tiden for godteriii og potetgull, imens vi tulla oss inn med pledd i sofaen, med armer og ben over hverandre. Åssen film vi så? Gjett'a. Grøsser. Og jeg skrek. Og de skrek.
Klokken ett kom Sem i bilen sin, så kjørte han oss hjem :)
Det var rart å komme hjem igjen, når jeg ikke hadde sett huset siden kl 7 på morgenen, og det var rart for meg at hele familien lå å sov, for jeg savnet de faktisk litt.
Neste morgen, var det opp og dra på jobb igjen. Heldigvis jobbet jeg noen timer med Karianne, som gjorde at tiden gikk fortere :) Det var utrolig mange folk på Maxi den dagen, jeg snakket med så utroolig mange. Men det er det som er koselig! Jeg jobbet frem til halv syv, fikk mamma til å hente meg. Da hadde jeg en halvtime hjemme på badet, hvor jeg skulle ta på meg kjole, rette håret, oog sminke meg. Du kan jo se for deg hvordan det gikk. Jeg klarte å rive opp strømpebuksa mi, det stemmer! Men det måtte jeg bare gi blaffen i, og hive en ny en i veska. Jeg møtte Karianne litt før halv åtte, så tuslet vi ned til Pepperkverna, Hamars beste restuarant spør du meg. Der satt Gina, Liv, Anne Marte, Kristina, Kenneth, og Inga kom like etter oss. Vi spiste deeen gode middagen, og hadde rett og slett en kveld "kosmedalkohol". Jeg storkoste meg :D Ved halv elleve-tiden dro jeg, Karianne og Inga til Hydranten. Der møtte ALLE oss i køen, jeg visste ikke at det skulle være såå mange gode venner der :D Vi ble i ordentlig godhumør, og vi danset heele kvelden. Det var koselig å få snakke med så mange, og folk jeg ikke hadde snakket med på en stund som plutselig dukket opp, hihi! Denne kvelden var for Henrik, Charlotte, Kristiane og Marianne som har fylt 18 år i Januar. Flott opplegg :)
Det ble tilbud om nach, men der gikk grensa for kroppen min :) Så jeg tuslet hjemover med godt beduggede kvinner, ooooooog med et stooort kutt på benet ;o Ikke spør hvordan. Og det gjør jæ*** vondt i dag.
I dag har jeg omtrent ikke sittet oppreist, ligget på sofaen i stua med familien, med film etter film, tv-serie etter tv-serie. Men ærlig talt, noe mer enn det kan det faktisk ikke ventes av meg på en søndag! Alt i alt har jeg hatt en kjempe flott helg :-) Så det er verdt formen i dag.

Legg merke til ordtakene på høyre side, de vil stadig bli oppdatert :-)

Believe it or not

Believe it or not, jeg er tilbake igjen.
Jeg fikk spørsmål etter spørsmål, "hvorfor kommer det ingen oppdatering? hvorfor bruker du så lang tid? du har vel ikke tenkt å slutte? har du bare en liten pause?". Gang etter gang kom jeg med en nølende setning som "jeg skal vel ikke slutte, jeg har bare en pause", senere var det "jeg har nok sluttet ja", og senere der igjen var det "neida, jeg er snart tilbake".
Den endelige konklusjonen var nok at jeg trengte en lang pause- på 2 måneder.
Jeg skal være helt ærlig, og innrømme at jeg har savnet "bloggverdenen".
Men jeg må også innrømme at jeg ikke likte at ukjente snakket til meg ved navn, at ukjente utalte seg om livet mitt, og at ukjente kunne kommentere hva jeg gjorde forrige uke. Men det er jo en del av bloggingen, HVEM som helst kan følge med på deg, så da får man bare bestemme seg for om man vil ta del i det eller ikke. Jeg velger å gjøre det.
Jeg liker å dele, og jeg elsker når andre deler med meg. Man kan jo spørre seg selv hvor mye man egentlig har å tilby til dere der ute. Men sannheten er at det skal faktisk ikke mye til.
Jeg lever fortsatt på meldingen fra ei veldig søt jente jeg aldri hadde snakket med før, som uttalte seg om at noen av mine ord hadde hjulpet henne. Det varmet meg så mye! :)
Man burde gjøre slikt oftere. Rett og slett fortelle vedkommende, ukjent eller ei, hva man føler/tenker.

Så, her er jeg igjen :) Og det føles utrolig godt!