Skrik en gang til, og jeg setter fyr på halen din

Tenk om jeg skulle hatt en nyfødt unge liggende skrikende i barnesenga, imens jeg bare hadde 2 timer søvn igjen før jeg skulle opp på skolen. Det skal sies, at jeg gleder meg til jeg selv kan bli mor, det skal også sies at jeg ikke kan forestille meg å få det allerede nå, og det skal også sies at jeg beundrer dere unge mødre som klarer det - dere fortjener all creds!

I dag føles det som jeg har vært mamma for en natt og en dag. Jeg har tidligere nevnt at katta mi er inne i en "kåt fase". Hankatten står på verandalegenderet (skrives det sånn?), han skriker og skriker. Katta mi er låst inne, men står allikevel i vinduskarmen og skriker tilbake. Etterpå ruller hun seg rundt på teppet, med rumpa opp. Som nevnt tidligere, ble mamma holdt våken en hel natt.

I natt var det min tur! Hele familien hadde lagt seg før meg, jeg satt igjen med katta og skrikinga. Det eneste som får hun til å holde kjeft er å kose med hun, så jeg satt å strøk og strøk, hun malte og malte. Bare det lille sekundet jeg var på badet for å fjerne sminka og putte diverse kremer i trynet, startet hun igjen. Jeg måtte forte meeg for at hun ikke skulle vekke hele familien igjen. For det er ikke en hvilken som helst lyd - dere som har katt, vet sikkert godt hva jeg snakker om. Det er en HØY, ekkeeel lyd. Jeg måtte ta med katta inn på rommet, og lukket døra. Jeg gjorde alt for å roe hun ned, og når hun endelig lå stille, sovnet jeg. Det varte ikke lenge. Jeg våknet uttalige ganger i natt hvor hun stod oppå kroppen min, men den forferdelige lyden. Jeg lå i halvsove og trodde det skulle hjelpe med snakkinga mi; "Ro ned, Melissa, jeg skjønner du vil ha hankatten, men det får bli senere. Ja, vær stille nå. La oss få sove. Hold kjeft. HOLD KJEFT".

Når klokken ringte i dag tidlig, og jeg satte meg opp i sengen, forstod jeg fort at kroppen hadde blitt rammet. Hodet dundret. Jeg la meg ned igjen, og sov litt til. Hele skoledagen var hodet en eneste stor plage, og jeg så stadig for meg synet av katta mi stå ovenfor meg, i lyset fra glippet i gardinene.