Til mine trofaste lesere (Dere er velsignet!)

Jeg skjønner ikke helt hvorfor noen orker å surre seg inn på bloggen min - men så sant det er skal vel ikke en blogger sitte å digge seg selv heller. Jeg synes alt jeg skriver er piss, og rett og slett så uinteressant at jeg tar meg "pauser" flere ganger. Jeg går rundt på alle de flotte bloggene som oppdateres daglig (noe jeg faktisk gjorde i starten jeg også, husk det), og tenker at "dæven. jeg er ikke mye å skryte av". Derfor gidder jeg ikke å gå inn på bloggen min - til tross for at jeg daglig blir påmint min kjære blogg ved at linken min alltid lyser på profilen min på facebook.

Allikevel, får jeg kommentarer fra både kjente og ukjente, som innrømmer at de leser bloggen min, er innom daglig, og som ofte kommenterer at "nå må du oppdatere snart".
Jeg synes det er utrolig, at jeg har lesere, og jeg vil bare si takk :D Tusen takk. Hvorfor skulle ikke jeg oppdatere daglig? Det er jo bare bullshit av meg. Hvis noen ofrer et par minutter for å gå inn på denne linken, skal jeg søren meg levere også.
(Synes selv jeg er flink til å uttale meg selv som en superwoman som skal redde alle lesere ute i verden, når jeg endelig oppdaterer bloggen min...)

En søt, god,god gutt, som jeg egentlig ikke kjenner alt for godt, men snakker med i blant (nevnte jeg at han er fryktelig god?) spurte meg i dag: "Hva er det du egentlig har gjort i ferien'a? Du har jo ikke oppdatert bloggen din, så jeg føler meg helt tafatt når jeg ikke får fulgt med på livet ditt". Jeg lo godt. Derfor skal jeg komme med min lange og innholdsrike ferie, svart på hvitt.

Når vi gikk hjem fra skolen på fredag, og hadde en uke ferie fremfor oss, følte jeg allikevel at min ferie ikke var begynt. Etter skolen, tuslet jeg nemlig til Maxi, og jobbet. Og neste dag, så jobbet jeg da også. På lørdagskvelden skulle jeg egentlig ut, men fant ut at sofaen og en film med mamma var mer fristende, noe som føltes veldig godt når jeg våknet søndagsmorgen også. Jeg slappet av, og koste meg, med mye familie-tid (det jeg liker aller best). Mandagen husker jeg faktisk ikke hva jeg gjorde, så jeg kan ikke forestille meg at det var så alt for interessant.
På tirsdag jobbet jeg igjen. På onsdag jobbet jeg (når det brant på Maxi, ja, jeg var redd. Tenk at jeg, på 17 år måtte forklare en dame på 50 at hun måtte bli med meg ut av butikken. Normalt ville jeg hoppet i armene hennes, og vært psyko-bitch, noe jeg kan fremstå som til tider.) Og på torsdag jobbet jeg. På torsdagskvelden dro jeg på vors til Lill-Tone sammen med alle jentene, så dro vi ut etter det. Med forfryste føtter kom jeg hjem v. fire-tiden, etter å ha vært vitne til en dum og tragisk slosskamp som resulterte til litt av hvert, men også med gode minner fra en kjempe bra kveld. Det er så koselig å møte så mange koselige mennesker. Jeg føler denne kvelden ga meg nye lys, og ga meg interesse for nye mennesker :) På fredagen, der i mot.. lå jeg rett ut hele dagen. Ingenting var som det skal, og jeg så ingen grunn til å møte lyset utenfor vinduet. Oh god, det hørtes dramatisk ut, haha. Jeg hadde det vel egentlig flott jeg, men hodet hamret så mye at jeg skjønte snart ikke forskjell på natt og dag.
På lørdagen der i mot hadde jeg en kjempe-dag igjen. Jeg låste meg inn hos mormor når hun var ute på ærender, og støvsugde og vasket leiligheten hennes. Deretter gikk jeg som vinden bort til Maxi. Der var jeg med Karianne, Thea, Katja, Marie og ikke minst JOHANNE. Gjett om jeg elsker når Skien-jenta mi kommer til Hamar. Jeg elsker denne jenta. Så var jeg med Simen også da, selvsagt :D Han er så morsom. Etter 5 lange timer, måtte vi hjem. Og bare halvannen time etter det, kom jentene til meg. Vi satte på musikk, vorset, og poppa flasker. Vi ble hentet av noen sniille, snille gutter som kjørte oss opp til Gubbestua. Der venta det oss en del kjekke herremenn som holdt lagfest. Var både gamle bekjentskaper der, og noen som etterhvert ble nye. Jeg hadde det faktisk utrolig gøy! Deretter ble vi hentet igjeeen (og jeg måtte ligge i bagasjen........ jeg vet ikke heelt hva jeg holdt på med, men jeg hadde visst bare lagt meg baki der, og bedt sjåføren om å kjøre. I tillegg hadde jeg ligget å sunget høyt til radioen, slik at våre kjære sjåfør måtte sette på musikken så høyt at de ikke hørte hverandre i forsetet. Et spørsmål til det; synger jeg virkelig så fælt?) Vi kom frem til byen hvor alle andre skulle flyge rundt, mens jeg av en eller annen grunn ikke ville inn noen steder, så jeg tok fatt i mobilen og ringte andre i stedet. Det var en skikkelig bra kveld, og jeg gleder meg allerede til neste lørdag også :D
Det er godt å ha noe å glede seg til, når man er tilbake på skolebenken, og det bare etter 2 dager merkes så alt for godt!