Kjipt liv?

Fint at jeg ikke har noe spennende å skrive om på bloggen. For det er jo så fint at hverdagen min består av det samme, absolutt hver dag, dag etter dag. DAG ETTER DAG. Jeg stod opp klokken syv, ordnet meg, og dro på skolen til kl 8, halv tre var jeg ferdig på skolen, da satte jeg meg på biblioteket å jobbet med matte en times tid, så tuslet jeg ned til Maxi. I dag igjen jobbet jeg fra 16-20.30, så møtte jeg Torry som også hadde jobbet, så tuslet vi hjemover sammen. Vel hjemme var jeg dødssliten, og har sitti pal i sofaen helt fram til nå. That's my life. DET ER MITT LIV.
Og er det ikke jobb, er det skole og rett hjem til MASSE leksearbeid eller en hard treningsøkt på Esper'n. Jeg har begynt å stille meg selv spørsmålet, om jeg trives.

Men sant skal sies, jeg eelsker jobben min, jeg er glad i skolen, og er takknemlig for at jeg får gå på skole (som trengs med mine høye mål for fremtiden), og jeg er avhengig av å få trene som er en del av meg, og høyst prioritert, elsker jeg å være med mine kjære VENNER. Så hva mangler? Hva kan forandres? Jeg har jo alt jeg vil ha. Ja, det høres fælt ut. Jeg innrømmer det, jeg høres bortskjemt ut.

Det eneste jeg drømmer om nå er en egen bil til innen jeg får lappen, en sydentur neste uke, og å vinne i lotto. Så vil jeg ha baby snart. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg får tårer i øynene hver gang jeg ser en nyfødt unge. Slapp av, det er ikke noe jeg vurderer i nærmeste fremtid akkurat, men jeg gleder meg til jeg er ca. 25 år, og at jeg er klar for det. Jeg gleder meg til å ligge i sykehussengen, holde et barn som ser opp på meg, og vite at "Nå har jeg gjort det jeg kom til verden for, skape liv".

Jeg må finne ut hvorfor jeg føler jeg tripper gjennom hverdagen, litt halvsløv og lei, når jeg har det så bra som jeg har det. Jeg burde vært lykkelig. Samtidig er det ingenting som plager meg. Kanskje jeg bare er alt for sliten nå, man får jo automatisk en negativ tankegang da.


Føler du deg lei i blant? Kanskje du har noen tips til å finne gleden i hverdagen igjen?