Jeg sitter nå på Løiten Lys igjen. Man kan vel si jeg er så smått sliten, til tross for at jeg var hos simen med gutta og karianne i går :) Vi var allikevel hjemme til kl ett, og det er jo tidlig, men hadde jo også en champagneflaske i magen (i hvertfall innholdet hahah), så søvnen ble vel ikke som trengt. Jeg våkna av at Tone, eieren av butikken, som skulle kjøre meg opp, sendte sms og skrev at hun var hos meg om 5 min. Tror aldri kroppen min har reagert så fort. Et kvarter senere satt jeg faktisk klar i bilen hennes og tok på bilbeltet. Jeg har nå vært her siden kl 12, og skal være her til kl 18. Men det er så koselig, for det er så julestemning her nå.
Det minner meg på at det irriterer meg veeeldig at jeg forsov meg i dag. På kjøkkenet var det nemlig ferske rundstykker og kokte egg, i stua var det tente lys, julestake og julestjerner lyste, og en lav behagelig musikk sto på i høytalerne. Om det frista å sitte hjemme med en kopp te eller kakao og se på tv? (enda et indirekte spørsmål, jeg bruker det hele tiden!). Og svaret er selvfølgelig ja :) Men jeg sitter nå her med mennesker som tusler rundt i butikken, og folk som kommer i kø til kassa, PLUSS at mange eldre damer gjerne vil ha det pakket inn. Og gjerne med det og det julepapiret, med den og den sløyfa, og etterpå vil de gjerne kjøpe med seg et kort også, som gjerne skal limes der og der, og helst under den sløyfa, og helst på andre siden, og gudene veit. Nå har jeg faktisk brukt en halvtime på å skrive det innlegget her, fordi det kommer kunder hele tiden. Nå er butikken overstappa. Da må jeg legge fra meg dette innlegget igjen.
Sånn. Da fortsetter vi. Når jeg kommer hjem ikveld skal jeg lage meg masse god mat, og slappe mest mulig av. Jeg kjenner at jeg har et steerkt behov for å lade opp batteriene til uka igjen. Jeg gleder meg faktisk masse til å komme hjem og sette på julemusikk, og tilbringe tid med familien.
I morgen kan jeg også drikke min første julebrus.
HAHA, nå er klokka fire, og jeg har enda ikke postet innlegget mitt. Skjønner dere hvordan detta fungerer? Jeg har nettopp vært på kafeterian og kjøpt med blomkål-suppe m/brød, og gleder meg til hvordan det smaker. Jeg er i skikkelig stressmodus nå, for det er SÅ mange folk her. Man kommer seg ikke frem liksom. Men ha en fin kveld alle sammen :)
KOM INNOM LØITEN LYS :D Jeg holder åpent til kl.18!
søndag 30. november 2008
Søndagsjobbing og jul.
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 12:42 2 kommentarer
lørdag 29. november 2008
Takk Gud?!
Hva skal til? Jeg er nok ikke født med kvalifikasjonene til å få det til. Takk skal du ha, Gud! Jeg trodde dette var det du faktisk skapte oss mennesker for. Men selvfølgelig er jeg vel uvitende om dèt også. Hva skal til?
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 17:19 1 kommentarer
VIDEO!!
La meg representere: TORGHATTEN.
Laget, filmet, redigert og skuespillere: Helle E. Hannevold, Julie Kydland, Thea C. Johnstad og Lisa V. Moen.
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 13:10 3 kommentarer
fredag 28. november 2008
Utro menn.
"De fleste menn er utro fordi de ønsker en følelsesmessig bekreftelse på at de er verdt noe." Denne setningen leste jeg i dag, og har tidligere lest et innlegg om det samme.
Det er sant, menn roter rundt for å til stadighet få en bekreftelse på at de er verdt noe, at de faktisk er allrighte, et godt første blikkfang, og at de er tiltrekkende nok. Like så er det med kvinner. Og hvis dette tilfellet skjer, man bør vel tenke som så: Hva vil jeg ha? Jeg vil ha en selvsikker mann, som er trygg på seg selv, og tilpasset i livet slik at han kan elske meg.
Hvis han gjør slikt, er han tydeligvis ikke trygg på seg selv, og har dermed ikke de kvalifikasjonene man forlanger - og da kan det vel bare være.
Slik har i hvert fall jeg tenkt. Man blir bare stolt over at man står så mye sikrere med bena på jorda enn andre. Og i dette tilfellet gjelder IKKE "Gjør mot andre, som du vil andre skal gjøre mot deg" ;-)
Det jeg allikevel lurer på, er hvordan man skal reagere. Når kjæresten din kommer til deg å innrømmer at han har rotet med andre, seksuelt. Eller at noen andre kommer til deg, og sier at de fikk høre det, eller at noen så det. Hva gjør man? Er man forelsket, så er man forelsket. Men alt kan ikke håndteres. For meg, er det jo et klart faktum, slikt godtar jeg ikke, og da er det over og ut, samme åssen forholdet er (med mindre det er et veldig, veldig sterkt forhold, og jeg ser et klaart og stort lys innerst i tunnelen). Dette mener jeg nå, men det kan godt hende jeg velger å tilgi om det skjer meg, det vet jeg som sagt ingenting om foreløpig, bank i bordet! Men hvis man vil ta en liten hevn, som ikke er i form av å gjøre det samme, hva kunne det vært? Hva er sterkt nok? Hva er bra nok? Og igjen, spør jeg, har man da allikevel sunket like lavt? Eller kan man forlate situasjonen fortsatt med strak rygg og hodet oppe? Hvor går grensene? Jeg vet ikke. Jeg spør deg!
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 19:51 3 kommentarer
fredag, ett skritt til go'helg!
Nå sitter jeg her i sofaen, rimelig behaget, lent bakover i den svarte store skinnsofaen vår. Det er rart hvordan kroppen plutselig observerer det, men når jeg er så sliten og sløv som jeg er nå, kjennes den som en sky under meg. Når jeg kom hjem fra en laang skoledag, satte jeg meg ned med en Historie-innlevering straks, og ble ferdig for en halvtime simen. Fytti, for en shit-oppgave. Den var vanskelig, spør du meg. Og jeg har spurt mange andre og, alle sier seg enig. Deretter fikk jeg servert biiff, ris, bernèsaus og grønnsaker til middag, og gjett om det var godt. Magen er god og mett. Nå skal jeg pakke inn bursdagsgaven til Karianne. Hun har bursdag i daag.
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 18:10 0 kommentarer
onsdag 26. november 2008
Beautiful!
Haha, for en kveld. Klokken kvart over fem var jeg ferdig på Løiten Lys, og utenfor sto Sondre. Vi kjørte til han, spilte playstation, og haha, det var gøy. Først, var vi to om det. Men etterhvert klarte jeg selvfølgelig å få det til handle mer om meg, og jeg fikk en sånn gira følelse av at jeg mååtte klare det levelet, og etterhvert ble det slåsskamp! Bokstavelig talt altså. Så ble vi omsider enige om at vi fikk lov til å tape to ganger hver, og så måtte vi bytte. Når det punktet kom, ble jeg jaggu enda flinkere til det jeg drev med! Det var virkelig så gøy, og jeg gleder meg til lørdagen igjen. Da blir det nemlig, antagelig, alkohol hos han med et par kompiser. Og da har jeg store planer om å dra med meg/SNIKE med meg Katja og Karianne opp på rommet hans for så å fyre opp med spillet! Altså, girls only for at vi faktisk klarer å holde det realt, i stedet for å slå i borda, og hive seg rundt slik som en viss person gjorde i dag ;) og de gangene jeg fikk seier - aldri fryda meg mer! åhhh.
Ja, altså, og såå.. jo, så lagde vi middag og hørte på musikk, såå spiste vi middag og så på tv. Såå gikk vi opp og spilte litt igjen. Nørds.
Jeg kom hjem klokken elleve, alt for sent for ei lita jente som meg som har skole imorgen, og må opp kl syv - men vetduhva, I don't give a damn! :) Jeg har en spanskprøve i morgen, jeg ikke har øvd noooe på. Ikke sett på det en gang! Jeg lovte mamma, at jeg skulle ikke se på det i kveld (for det funker ikke allikevel), men heller stole på meg selv når det gjeelder i morgen - fordi jeg har meget bevisst fulgt ekstra godt med i spansk-timene siste tiden. Så nå skal det testes - om jeg er kvalifisert nok, eller om jeg virkelig eer nødt til å pugge i to dager. Men det har jeg altså ikke hatt tid til anyways, og prioriteringene mine har vært på et helt annet plan - noe som føles utrolig deilig! Etter skolen i morgen, skal jeg hjemme og spise litt, så skal Katja og jeg på Maxi :) Der skal jeg handle bukse, jakke, og en genser jeg har sett meg ut. Penga går, men pytt pytt. Og i tillegg skal jeg se etter en "ball"kjole til Elvis-ballet den 17.desember. OM JEG GLEDER MEG. Fyy fader. Det blir bra, det! Jeg har en kjole i skapet, som et alternativ, men ingenting er som å komme hjem med en ny kjole, og ha antrekket heelt klart når den store dagen er der. Til og med det gir en liten grad av lykkerusen!
Er det forressten noen som vet når ballet på Katta eventuelt skal være? Jeg må jo kunne dra på ballet på min egen skole. Noe sier meg at det ikke blir noe av i år - med tanke på ødeleggelsene i fjor. Hvor mange tusen røk liksom :S Surt er det. Men vi er ungdommer, inget annet forventes, dessverre.
Men upsideisi, nå er klokken halv tolv. Kanskje på tide å legge seg? Problemet er at jeg ligger å hører på musikk i to timer før jeg sovner! Så det betyr altså at jeg bare får 5 timer søvn i natt. Men hva gjør vel det? Jeg svever.
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 23:17 4 kommentarer
Ikke undervurder!
Nå må dere ikke undervurdere Løiten Lys. Simen og jeg satt å snakka om at jeg jobber her i dag, og hør på detta;
simen price sier (15:36):
jeg forestiller meg at du sitter i en svææær låve, på en benk med en øltønne som pc'n står på...og det er skikkelig varmt der, fordi....folk driver å støper lys der
Greit, bygningen ser ut som en låve. Men ER ikke en låve. Halve lokale består av lys, 4 etasjer, hvorav selve støpingen av lys foregår i første-etasje. I 2, 3 og 4.etasje er det diverse FINE dekorasjoner med lys, og eventuelle bordpynt. Det er maange fine ideèr, og hver gang jeg tusler rundt får jeg tanker og drømmer om hvordan spisebordet mitt skal være dekorert i en alder av 35, med barn, mann og et hus hvor jeg har råd til det meste.
På den andre delen av bygningen, er det en "gate", "skomakergata", om jeg ikke husker helt feil. Det kan jeg sjekke når jeg skal på toalettet etterpå. Blæra begynner å trykke på. Denne gaten har flere "hus" med butikker inni - ganske kreativt! Jeg sitter inne i et rødt hus, "Amalies Verden" hvor det tilbys ALT. Smykker (favorittet mitt), vesker, sminke, leker, spill, skjerf, vanter, mye julepynt nå om dagene, lommebøker, jakker, diverse pynt (mye av det), og igjen, uttalige forskjellige slag av leker. Favoritten min er ei dukke, og når man trykker på magen hennes, sier hun "Hello, what is your name? Do you wanna plaaay?". Hun byr opp til pedo-lek med en gang hun har fått navnet vetdu. Jeg mener det, det er ikke en søt stemme som spør om du vil være med å leke. Det er en pedo-stemme, som er kjeempe skummel. Men dette var ikke for å sette butikken i et dårlig lys. Jeg elsker omtrent alt som er her! Og dere som kjenner meg, vet jeg er en liten tilhenger av Buddha (til tross for at jeg er kristen protestant). Det er så mange sinnsykt kule statuer her! Åh, jeg blir i himmelen!! Selv har jeg diverse smykker, og vesker fra denne butikken. CHECK IT OUT :D
Det har vært myye folk her i dag. Jeg har ikke fått noe tid til lekser, for med en gang jeg åpna dokumentet mitt, måtte jeg lukke igjen skjermen fordi ei dame stod her med tusen varer, og ville at jeg skulle pakke inn alt sammen. Det er IKKE min favorittdel blant det å jobbe her.
Det har vært så mange salg at jeg faktisk er helt raam på kassa nå! King ass.
Men nå må jeg rydde litt her, jeg ser noen fine hekla sjal er bare lagt utvoer etter en haug med damer var her i sted. Perfeksjonisten slår til!
Adiòs!
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 15:38 2 kommentarer
Jobbedag.
Nå sitter jeg her med Dawson Creeks (eln) på TV, venter på at vannet til te'en skal kokes opp, og så skal jeg lage meg en god frokost. Jeg har allerede fikset meg klar, og mangler bare å fikse en liten frisyre. I dag føler jeg meg myye bedre igjen, og siden vi har fri fra skolen i dag, skal jeg jobbe på Løiten Lys :-) Jeg gleder meg, for det er så koselig å jobbe der!
Også er det noe heelt annet enn å jobbe på ONLY i forhold til mengde mennesker og stress - i dag skal jeg faktisk ha med laptopen min, og gjøre litt lekser og research nå når det er litt stille der. Fra 3-5 har derimot alle sluttet på jobb, og da er det fullt kjør. Så det blir koselig. Når jeg er ferdig for dagen, kommer Sondre å henter meg, så skal vi dra til han. Nok en kveld hvor jeg bare kan slappe av, og det høres i grunn ganske fristende ut. Vedder på at jeg kommer til å være litt sliten i og med at jeg ikke har vært utenfor dørene siden fredagen. Håper bare denne dagen kan gi kroppen et lite puff til å få energien og styrken tilbake igjen. Jeg har så mye å se frem til nå! Aww.
Hva gjør du, når du har fri fra skolen?
A.U.J.
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 10:15 4 kommentarer
tirsdag 25. november 2008
"Ready or not, here I come!" :- o
Ikke sett på sangen ovenfor her, riktig enda! Nå skal jeg nemlig fortelle dere om en liten historie som jeg faktisk lå å tenkte på i hele går kveld. Mine aldeles nærmeste venner har allerede hørt dette, inkludert Karianne og Katja som var der med meg! Lucky pigs! Det var en vakker lørdag i januar mener jeg å huske, jeg, Karianne og Katja måtte stå opp kl 06.00, hvorav bussen dro en time senere, og våres snowboard lå i bagasjen, imens vi satt godt innpakket i buss-setene og så frem mot en vakker dag i bakken. Okei, dette gikk litt treigt, jeg spoler frem til det jeg faktisk skal fortelle. Karianne, Katja og jeg sto IGJEN på toppen av bakken, etter allerede å ha kjørt hundre turer, og var uten tvil klar for en ny en. Det var perfekt snø. Det er jo viktig å få med seg, det er jo så vesentlig at det er fælt. Nå kan du få lov til å sette på sangen ovenfor! Jada, trykk play. Jeg står på toppen av bakken, setter Ipod-proppene i ørene, dytter litt på hjelmen, drar ned googla, smiler bredt til venna mine, og setter Ipoden på play. ”Ready or not, here I come!” sa jeg for meg selv, og satte utenfor bakken. Jeg var gira, og passet på å holde en stor fart. Jeg tenkte at det var jo kult, det måtte jeg jo gjøre, spesielt når snøen var så herlig som den var. Da blir man liksom ikke redd for å tryne helt jævlig. Jeg ser Karianne og Katja fyke forbi meg, rundt meg. Jeg husker godt hvordan Karianne og jeg bytta på å fyke opp snøryggene forbi hverandre. Plutselig lyyyser en skogsløype mot meg. Jeg mener det, det var akkurat som om trærne flyttet seg, og løypa overtok bakken. Jeg stoppet opp, og sto stille i bakken. Karianne og Katja fortsatte nedover. Jeg tenkte whatthehell, dette blir jo morsomt. Jeg økte farten igjen, og kjørte innover. Hoppene var større enn jeg hadde trodd, og jeg hoppa så høyt at jeg omtrent ikke rakk å lande før et nytt hopp heiv meg opp i lufta igjen. Musikken duret fortsatt høyt i ørene mine, og jeg hørte ingen andre rundt meg. Jeg følte trærne ble tettere og tettere, og tenkte at ”shit, detta går dårlig”. Jeg tenkte at nå måtte jeg bremse ned farten, men uansett hvor jeg prøvde å vende på brettet, var det fortsatt for trangt. Før jeg aner ordet av det var ”the hopp” fremfor meg. Hjernen min hadde jo rukket å respondere, og jeg forsto at dette var the end. I det jeg fyker opp i lufta, kjenner jeg noe streife meg under brettet, og jeg ser to HODER. Jeg tenkte ”ok, da prøvde vi å begå mord i samme slengen ja”. Jeg måtte dytte opp hjelmen min igjen, ta ut øreproppene mine, og tørke snø fra googla. Der lå jeg, langt nedi snøen, med brettet oppover et tre. UTROLIG at det ikke brakk. Treet var akkurat imellom bena mine liksom. Jeg ble på en måte bare sittende å puste litt, og kjenne etter om jeg hadde vondt. Det tok faktisk en liten stund før jeg kom på at jeg faktisk hadde fløyet over to hoder. Jeg så bak meg, og der lå overkroppen til en liten gutt, og ei jente på min alder som røska i han. Jeg spurte dem om det gikk bra, om jeg hadde truffet dem. ”Herregud, du streifa hodet mitt jo!”, sa gutten i skikkelig sjokk. Jeg sa unnskyld, at jeg mista styringa, og at jeg var glad jeg ikke traff han ordentlig. Jeg så fremfor meg igjen, og tenkte at nå måtte jeg ut herfra fort som fy. Da ser jeg plutselig at løypa var OVER. Det var ikke mer liksom. Bare masse trær. Hva er det fornoe? En løype kan ikke bare slutte midt inni skauen. MONGO. Jeg så rundt meg, og så ikke tegn til bakken eller mennesker. Jeg så oppover, og innså at jeg hadde fyket nedover denne løypa rimelig lenge. ”Hva er det dere driver med?” spurte jeg jenta. ”Jeg og lillebroren min skulle prøve den løypa her, og plutselig datt han gjennom snøen. Jeg får han ikke løs igjen! Man detter igjennom uansett hvor man beveger seg, og løypa er over her”. ”Ja, jeg så det” sa jeg, og begynte å løsne brettet. Jeg la meg på det, og dro meg oppover til dem, for ikke å dette igjennom snøen. Jeg satte knærne på det, og tok tak i den andre armen hans, så vi klarte å dra han opp etter mye og men. Stakkars folk. De bare ”Ååh, TUSEN TAKK, vi har vært her i snart to timer nå”. Jenta hadde prøvd å komme seg ut derfra for å hente hjelp, men hadde bare detti igjennom. Jeg sa til dem, at vi fikk komme oss ut igjen, og da sa gutten ”Det er ikke noe vits i å prøve. Vi kommer oss ingen vei”. TROR DU JEG BLE REDD ELL? Trodde jeg skulle få anfall. Jeg fikk syke tanker som ”Nå drar Karianne og Katja fra meg, og når jeg drar ned bakken, er de allerede i heisen på vei opp igjen, og da møter jeg aldri på de igjen! Eller at jeg har misforstått klokkeslett for oppmøte på bussen, eller at jeg ikke finner bussen, eller at bussen har dratt, eller at jeg går på en feil, eller at det ikke er plass til meg fordi jeg kommer for sent. Kanskje jeg ikke kommer meg ut herfra. Tenk om alle lysene blir slått av, og bakken er stengt. Hvem ringer jeg? Har jeg mobilen her? Nei, faen det har jeg ikke. Faen. Hva gjør jeg..” Men jeg, superwoman, tok meg sammen, og klarte allikevel (ja, jeg er litt stolt over akkurat denne delen) å lede dem ved at vi alle la oss på ski og snowboard, og dro oss bortover med forsiktige armdrag. Gjennom trærne.. Jeg fikk faktisk høre at jeg var smart! Det gjorde jo litt godt. Jeg tror seriøst vi åla oss rundt der i laang tid. Omsider kom vi oss ut, og jeg bare ”Takk for sammarbeidet og the rescue” sa jeg til dem. Hehe, NERD? De bare lo, og sa takk, så dro de. Jeg kjørte ned bakken i en viiiind for å nå igjen Karianne og Katja, og plutselig ser jeg de rett ved siden av meg, så jeg måtte bråbremse. Der hadde de sitti i bakken og venta på at jeg skulle komme, og de hadde ikke skjønt hvor i all verden jeg hadde blitt av i den lange halvtimen/timen eller hva det nå var. THE END. Faktisk, er det ikke the end for meg enda, for jeg gjenopplever dette øyeblikket hver eeeneste gang jeg hører sangen ovenfor. Og sånn sett.. Er jeg DRIT nervøs for å dra til bakken om ikke lenge igjen! WISH ME GOOD LUCK!
(For de som lurer, sangen heter "ready or not" med Niche)
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 14:16 10 kommentarer
mandag 24. november 2008
GRATULERER MARTINE!
Velfortjent! Velfortjent! Velfortjent! Velfortjent! Velfortjent! Velfortjent! Velfortjent! Velfortjent! Velfortjent! Velfortjent!
(Herregud, jeg var så nervøs....)
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 21:28 7 kommentarer
Guffent 2
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 13:11 2 kommentarer
søndag 23. november 2008
Guffent
Nå har jeg vært syk siden torsdag. Jeg var allikevel både på skole og jobb, og skole på fredag. men fredags kveld : herre. jeg husker ikke hva jeg gjorde en gang jeg. lå i koma, nesten uten stemme fordi halsen var så vond, nesen rant (direkte, beklager), jeg hostet og harket, så ikke akkurat pen ut, nærmere sagt forferdelig ut. Jeg leste det på øynene til familiemedlemmene at de var enige! De eneste menneskene jeg har sett i heele helga er Sondre, sammen med et par kompiser av seg som kom innom på lørdag ettermiddag:) da fikk jeg jo smittet en til også, det er jo flott.. men flott var det også med besøk. for jeg var fresh! til og med stemmen min var... altså, hadde jeg møtt dem med en søppelsekk over meg, KUNNE de ha trodd at det var en mann. Det tror jeg faktisk! (for jeg regner med at de SÅ at jeg var kvinne, til tross for min anti-skjønnhet den kvelden)..
I dag har jeg vel egentlig bare daffet. Er redd det ikke blir skole på meg i morgen ;o
Selve forskjølelsen har blitt litt bedre, men nå er det sånn orker-ikke-å-røre-på-seg-og-har-så-vondt-i-hodet-form.. Jaja. Det virker som mange er syke for tiden ;o Hater når slike ting er ute å går. Spessielt når imunforsvaret ikke klarer å sette meg utenfor rekka! Jeg MÅ liksom være med på det jeg og. Hva med at vi mennesker liksom skal skille seg ut da?!
Gruer meg litt til den uka her. Er så mye på skolen : o Det er så typisk at det f.eks ikke er NOE på to uker, bortsett fra småtteri, og de to neste ukene kommer det 5 store innleveringsoppgaver, og 3 prøver hver uke. Det er så TYPSIK. T-Y-P-I-S-K-.
Hva er dine planer for uken? Er det mye som skjer? :)
A.U.J
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 14:22 9 kommentarer
Etiketter: Min dag
SEE YOU IN MY NIGHTMARES
Kanye West Feat.Lil Wayne-See You In My Nightmares
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 11:56 0 kommentarer
BUST YOUR WINDOWS!
Jazmine Sullivan ft. Busta Rhymes - Bust Your Windows Remix(New) Dj RayRay
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 11:51 0 kommentarer
torsdag 20. november 2008
Kaos
Ja, bloggen min er et eneste stort kaos akkuratt nå! Alt jeg hadde opparbeidet, ble borte i det jeg gjorde om til nytt design og diverse. Surt? Ja. Jeg satt i timen og banna høøyt når jeg fant det ut, men uten at læreren så stygt på meg. Kanskje han var vant til det, haha. Neida, jeg er så englebarn så :) Men det blir orden snart altså. Jeg har ikke vært hjemme siste uka omtrent, så har bare fått gjort litt når jeg har sittet i en eller annen kjedelig time på skolen. Linkene mine ble også borte, jeg sliter litt med å finne igjen til alle mine koselige venners blogger. Noen som kan hjelpe meg? Jeg er liksom vant til å kunne trykke på linkene.
I går var det skole, rett på jobb. Boyen kom innom jobben, søtt!
I dag har jeg vært på skolen, og rett til jobb igjen. Var ferdig halv ni, mamma henta meg (takk mamma! hadde daua av å gå hjem nå) selv om hun skulle på konsert ikveld, og 3 venninner satt hjemme i stua vår og venta på hun. Det første jeg gjorde var å ta av skoene, og duppe føttene i varmt vann. Aner dere hvor ømme de var? Seriøst. Jeg kan ikke "trasse" rundt i 5 timer på den måten der jeg :\ Alle andre kan ser det ut som, ikke jeg. Sutre. Men når jeg tenker meg om har jeg "trassa" rundt siden kl 8 i dag, så sånn sett har jeg jo faktisk lov til å ha vondt. Det er snakk om 13 timer. Men tenk om jeg var forlatt i fjellene, og måtte komme meg tilbake til nærmeste landsby før jeg sultet ihjel da? Må nok trimme føttene litt ja, det må være konklusjonen.
Nå ligger jeg faktisk i senga, klar til å sove. Det er mørkt og stille, og det er fryktelig, fryktelig GODT! Jeg er så sliten nå at jeg aner ikke hvor å gjøre av meg. Og i tillegg har jeg blitt forkjøla - HALSEN sier bare jeg. vondt, vondt, vondt. jeg som skulle kutte ned på te-forbruket mitt. Tror ikke det gitt. Gleder meg til å lage meg te i morgen tidlig! Synd jeg pusset tennene rett etter kveldsmaten i sted, hvis ikke skulle jeg nytet det her på senga også. Men nå slukker jeg lyset, og legger meg. Så overlever jeg forhåpentligvis morgendagen :) Da blir det skole, rett hjem og i dusjen, så være med Sondree :))))) Blir godt å slappe av i morgen kveld, se på film, og bare.. endelig puste ut. Fullt kjør de to siste ukene.
Men så har jeg dessverre 4 prosjekter/prøver i bakhodet. Jeg har faktisk 2 innleveringer jeg må gjøre i helgen, som begge skal være ferdig til mandag. Tror du jeg har rukket det enda ell?!
ARGH, ungdommer har det alt for stress!
Ps: hvem er det som har trent for meg den uka her egentlig? regner med at noen har tatt på seg jobben for meg. Det må jeg søren meg også gjøre i helga. Til og med HELGA skal bli stress?
NÅ legger jeg meg, før holdningene mine blir DARK SATAN BLACK :( Natta.
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 21:12 5 kommentarer
onsdag 19. november 2008
Onsdagsslit
I går var det skole, og rett på jobb til halv ni. Når jeg kom hjem var jeg pal sliten, og sovnet fort.
En ny layout til bloggen er under arbeid! Jeg beklager den hvite bakgrunden. Noe så kjedelig. Sorry, again.
Nå sitter jeg på skolen og har Markedsføring og Ledelse. MariaS. sitter ved siden av meg og leker seg på taaz :) Jeg sitter å skriver om finanskrisa, VALS-prinsippet og hovedmarkeder.
Etter skolen er det rett på jobb igjen :) Mer hadde jeg ikke å si om det tror jeg. flott? Ja. Denne bloggen går gale veien. Jeg har mistet gnisten. Vurderer stadig å slette hele shiten, og legge det bak meg. Men det er noe som gjør at jeg vil fortsette også. Man får se. Selv om jeg (heldigvis!) har en del lesere daglig, føles det allikevel.. litt tafatt.. Nå skal jeg sitte å snoke på hundre andre blogger, istedet for å skrive om meg selv. Ugh ugh! Marieamanda, Ida Wullf, Ulrikke osv, here we comes. Anbefalinger anyone?
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 12:31 4 kommentarer
mandag 17. november 2008
Mandagskos og ro
For å klage om èn ting aller først (slik at jeg får opprettholdt sytinga her mener jeg ;D haha), på lørdag, var jeg skrullete og verdens dummeste. Jeg bråbremsa med sykkelen så jeg lå igjen på bakken imens jeg kjente kneet brant (ikke bokstavelig talt selvsagt, men biledli(?)), og sykkelen forsvaaant langt bortover gata. Helt BAR is'a. Hvor dum blir man? Seriøst? Når folk spør, tør jeg nesten ikke innrømme at skaden kommer av egen dumhet. For saken er den at jeg har halta rundt i to dager nå. Men i dag var det fremgang, så jeg regner med at jeg får gymmet i morgen :D wuhu!
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 21:45 3 kommentarer
søndag 16. november 2008
En Natt Forbi - noe så vakkert!
Kurt Nilsen synger Jan Eggums låt "En Natt Forbi" så aldeles vakkert. Og teksten er noe for seg selv. "Jeg trenger en å sove ved, så får jeg en å våkne med". En vakker dag skal gutten min ligge å synge det for meg imens jeg sovner inn. Haha, ja, man kan jo drømme.
Hele teksten;
Min krok er kald med grå gardiner
Som stenger solen ute.
Min seng er smal og golvet griner.
Jeg prater med min pute.
En natt forbi, et ensomt monarki.
Sang fra sjelen, slipp meg ned.
Jeg trenger en å våkne med.
En drøm er dekt til to personer
Og samler støv på stolen.
Et tog av tause telefoner,
og angst for alkoholen.
En natt forbi, en frihetsparodi.
Tåketanker, gi meg fred.
Jeg trenger en å våkne med.
En natt forbi, en stilnet melodi.
Sang fra sjelen, gi meg fred.
Jeg trenger en å sovne ved,
Så får jeg en å våkne med.
Enjoy! Det gjør jeg, i mens jeg fortsatt sitter her med norsk-prosjektet mitt. Men jeg er snart ferdig :D Wihey!
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 18:28 2 kommentarer
Stressless, jeg vant!
Gjett om dagen i går var like stressende som fredagen. Jeg var kjempe sliten på formiddagen, men dro allikevel til mormor. Satt å skravlet en times tid, og så vasket jeg en times tid. Deretter syklet jeg hjem for en hente en pose for så å sykle samme veien tilbake igjen - og da med Karianne ved min side. Vi dro på Maxi, gjorde en del ærender osv. Kl syv sa vi far vel, og dro hvert til oss, men hadde bare en time hjemme før vi møttes igjen. Da dro Thea, Karianne og jeg på vors til Lars Jøran hvor det var ca. 12 stk til... Blandede følelser om kvelden egentlig. Jeg var sliten, tålte ikke mye, pluss at jeg var litt frustrert, og mobileeen min funka ikke, så jeg fikk ikke kontaktet de jeg ville. Jeg ble gæren etterhvert altså! Og takk for alt, kjære venner. Det betydde mye. Etterpå var vi hos meg.
I dag skal jeg bare slappe av, og gjøre lekser! Jeg skal jobbe tre dager på rad til neste uke, så vet ikke åssen jeg skal håndtere prioriteringer. Jeg har visse personer jeg også må være med. Pluss at kroppen min skriker etter Esper'n. Og oppi det har jeg skolearbeid hele tiden. Jeg føler meg litt frustrert akkurat nå. Og i tillegg må jeg snart ta teoriprøva! Jeg må dra på langkjøring. Jeg må drive å lukeparkere og være dust i hamars gater sammen med mamma etterhvert også. Og jeg skal snart ta flere kjøretimer som hele slekta maser om. Det er mye som tar tid. Og det verste er at jeg alltid blir veldig sliten etter skolen som er fem dager i uka, og når jeg kommer hjem kan jeg fiint legge meg og sove for dagen hvis det var en mulighet. For et syteinnlegg! Men ja, jeg føler meg helt stucked nå. Dessuten har jeg noen vanskelige avgjørelser fremfor meg, som jeg tenker på daglig. Nå vil jeg bare legge meg for dagen. Våkne opp om noen måneder når det er sommerferie, og jeg snart reiser til syden. Bare skippe det man ikke orker, eller i det minste la dagene gå i et dobbelt så sakte tempo. Det går for fort. Jeg skulle ønske jeg rakk skole fra 8-15, jobbing fra 16-20, lekser fra 20.30-22. Trening fra 23-01. Venner fra 02-05. Så kunne jeg sove.. Og allikevel få 8 timers søvn. Det hadde vært FANTASTISK! Men så har det jo noe med å skulle fylle dagene de gangene man ikke har så mye på timeplanen.. Aff aff aff. Men nok syting.
Jeg får sette meg til verks. Jeg kan vel i det minste både trene og gjøre lekser i dag. Så får jeg heller legge meg tidlig.
Hva bruker du dagene dine til? Klarer du å rekke alt du vil, eller sliter du også med prioriteringer og disponering av dagen?
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 14:07 4 kommentarer
fredag 14. november 2008
LYKKE LYKKE LYKKE LYKKE x 1000!
NÅ ER JEG SÅ GLAAD.
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 16:17 5 kommentarer
Etiketter: Min dag
torsdag 13. november 2008
Tjohei, sliten og bra
Nå har jeg nærmest synket ned i sofaen, som kjentes usedvanlig god ut akkuratt nå. Det sier vel bare noe om hvor utkjørt kroppen min er.

Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 20:11 4 kommentarer
Etiketter: Min dag
onsdag 12. november 2008
Påvirkes
Da er det bestemt. Jeg skal lage videoblogg! Det blir spennende å se. For å si det sånn, misliker jeg det, blir det èn video and den videoen only. Men noe sier meg at jeg kommer til å synes det er kjempe morro, og bare er nødt til å fortsette :D Det er jo det jeg håper på i alle fall. For en ting er sikkert; jeg eelsker videoblogger på andres blogger! Og jeg har blitt påvirket, ja! Ehe.

Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 16:53 8 kommentarer
Etiketter: Min dag
mandag 10. november 2008
Top-model juryen tapte herved Norges modell
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 21:25 12 kommentarer
Etiketter: Meninger
Så sliten at det har gått fra godt til vondt
Nok et innlegg om meg,meg,meg,meg og miin dag. Du velger selv om du leser videre eller ei :D Den dagen her er utrolig. Når jeg våkna i dag, følte jeg meg slettes ikke bra, lå kanskje en halvtime å vurderte om jeg skulle være hjemme eller ei. Men som jeg har skrevet før, jeg hater fravær, og konkluderte med at jeg skulle klare å overleve! I førstetime satt jeg forsåvidt i koma, og for å være helt ærlig - jeg aaner ikke hva temaet var en gang.. Jeg overlevde allikevel til sistetime, og kvart over tre, dro jeg på Maxi med Karianne. Der var jeg på jobbintervju. Fader, hater det. Men gikk bra. Så var jeg ikke hjemme før halv seks, til tross for hvor rask jeg var på min lange tur på min kjære sykkel (til ingen nytte), og da hadde jeg tiii minutter på meg til å skifte om til treningsklær, og hive i meg noe næring. Like etter var jeg på sykkelen min igjen med treningsbagen på ryggen, og sykla med vinden (bokstavelig talt) ned til Espern for å rekke det. Der var jeg på 60min Bodyattack, og trente litt styrke etterpå. Jeg kom nesten nettopp hjem, har rekket å dusje i en fei, tatt på meg joggeklær og tatt ansiktspeeling, og nå mangler det bare å sette seg ned med TOP MODEL!
(Vendela: Jeg regner med at dere har øvd litt? Dere fikk jo top-mail av meg i går kveld.
Christina/Martine/Frøydis: Eh..Nei, vi har ikke fått noe top-mail.
Marita/stygga: Jeg fikk det
Vendela: Fikk du top-mailen, men viste det ikke til de andre?
Marita/stygga: Ja, jeg beklager, men slik er det.
Marita/stygga under intervju: "Jeg så på brevet som min vei til New York".)
Herre jemini. Skutt.
Nå sitter jeg med leopard-pleddet mitt, slurper i meg eple og kanel-te, og tenker på de menneskene jeg er så glad i :) Gleder meg allerede til... dagene fremover, i og for seg, og helga!
Etterpå må jeg dessverre legge meg med fagboka Sosiologi og Sosialantropologi for å forberede meg til langdag på onsdag - om det frister? Nei. Men jeg får tenne noen stearinlys, og lese meg igjennom. Det kan jo tenkes at jeg får tid til å gjøre det i morgen også, men det vet man aldri, mye rart som dukker opp i hverdagen har jeg etterhvert skjønt. Og forhåpentligvis noe koselig noe også, hihi.
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 20:29 6 kommentarer
Etiketter: Min dag
søndag 9. november 2008
Purple sunday
Gårsdagen var flott, hadde besøk her, lagde meg noen san fransisco-drinker, så dro vi videre ved halv tolv tiden på en annen fest :) I dag var jeg egentlig temmelig trøtt, men på en annen side i god form med sammenligning til hvordan det kunne vært. Jeg rakk å se på too filmer, dusje, slappe av og spise, før jeg fikk besøk igjeen v. 4-tiden :) I dag så vi bare på TV, spiste middag og slappet av - var koselig som alltid :) Han dro nettopp, og nå sitter jeg her og er helt "ned-avslappet", og føler meg så tung i hodet som aldri før. Tror jeg bare får ta sengen, og tenke på hvor fin helgen min har vært :) Jeg har tilbrakt helgen med mennesker jeg er aller mest glad i.
Knall-lilla Burton snowboardbukse jeg kjøpte på fredag, selv om jeg er fornøyd med den beige DC-boksa jeg har, som det i og for seg er bedre kvalitet på, men tenkte at det skader ikke å kunne variere litt med farger osv, og dessuten hadde den noen prosenter avslag :D
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 22:10 3 kommentarer
Etiketter: Min dag
lørdag 8. november 2008
Too Cool
De siste dagene har det vært skole, trening, venner og mat. Haha. Jeg hadde prøve i går, tror den gikk bra i forhold til at jeg for første gang i løpet av mine snart 12 skoleår, ikke øvde til prøven. Jeg vet ikke hva det gikk av meg, men jeg hadde heelt andre prioriteringer :- )
På kvelden var jeg hos Karianne med Katja og Thea. Herregud, det føles som jeg er med familien min liksom - bare at vi morer oss som venninner. Jeg føler meg så trygg på de jentene! Det som var litt trist var at jeg plutselig ble syk ;o Det er noe av det rareste jeg har vært med på. Vi spiste is, gullrøtter og druer med dip, etterhvert kom Karianne-Daddy ned med kakeboller til oss, og vi koste oss skikkelig. Plutselig bare løper jeg over doen. Nice. Men da dro jeg hjem, så jeg var i sengs til halv tolv i går, og sovna med EN gang ;o Det var veldig rart, at det skjedde på et "knips". Formen er bedre i dag da :)
Nå hører jeg på "Too cool", og skal i dusjen, så får jeg snart besøøk :):):) Og så skal vi se hva vi gjør med kvelden, om vi laxer, drar på festen, er med hver vår gjeng eller hva det blir til. Jeg er egentlig ikke så veldig hypp på å feste noe særlig i dag. det er bare så sinnsykt gruppepress!!!!!! haha neida gjengen :D
Men nå får jeg få assen min i gang, klokken er tolv allerede ;o stress.
Men kos dere i dag, folkens :)
Hva er planene dine for helgen?
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 11:47 5 kommentarer
Etiketter: Min dag
onsdag 5. november 2008
Katja er irriterende
La meg representere Katja, min kjære venninne. Ikke la deg lure av bildet ovenfor. Hun er som de fleste kjenner henne, veldig snill, omtenksom, morsom ikke minst, og alltid på farta. Selvfølgelig liker hun også å ta litt plass, som oss andre, og stemmen hennes høres som en høy røst overalt hvor vi enn er - enten vi er med henne, eller er på den andre siden av skolebygningen. Det som er litt frustrerende, for meg blant annet, som er hennes trofaste venninne gjennom gode og onde dager (følte jeg satte meg selv i et litt godt lys nå, velfortjent?), er at hun liker å torturere. Hun torturerer sjela di til det dypeste, graver seg inn, og etterlater sorte hull. Er du trøtt? Er du sliten? Er du lei? IKKE LA HENNE VITE DET. Det er da det starter. Uansett hva, ikke la henne vite det. Jeg holdt på å begynne å grine her om dagen, fordi hun plaga livet av meg, i mens jeg prøvde å redigere bilder. Vet du hva hun gjorde? Redigerte bilder av meg, slik at jeg fikk neger-hodet, oppå min allerede bleke kropp, og ja, selvfølgelig var det bare for å legge vekt på kontrastene og gjøre meg trist. Attpåtil rulla hun rundt på stolen sin og viste det til resten av klassa.... Jeg var på nippen til å begynne å grine. Og nei, det er ikke overdrevet! Hun vet det å irritere folk som allerede er irritert. Skal jeg fortelle en hemmelighet? Hun ble kasta ut av leiligheten til en kompis av meg på lørdag. Gjett hvorfor? Fordi hun igjen visste å irritere en der som allerede var irritert. Hun kunne vært hovedrollen i en ny film; "Kunsten å irritere".
Takk for meg. Men ellers, jenta mi, så er jeg veldig, veldig glad i deg! (Plis vær grei med meg senere, selv om jeg legger ut fakta på nettet.....)
Vil du se bilder av (burde skrevet engelen) djevelen? Her.


Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 12:08 8 kommentarer
Etiketter: Min dag
tirsdag 4. november 2008
Fake!
Jeg har hørt om så mange som har surra rundt med redigering av sitt eget utseendet, og hvor gøy de syntes det var. I dag var det min tur. Jeg vet med meg selv, at jeg har lyst på en ny frisøre - og håret mitt er betyr litt for meg. Ikke det at jeg nødvendigvis har så veldig fint hår, eller er at det er så silkemykt eller blankt - eller noen av de eksemplene "'Cause you worth it"-reklamene representerer. Det er rett og slett fordi håret mitt er en del av meg, og som mange gjenkjenner meg ved.
Hvilke synes DU at jeg kler mest? Bilder nr.3 eller bilde nr.8 (bare som eksempler)? Kanskje jeg faktisk skriver ut bildet, går til frisøren og sier "Eksakt slik skal jeg ha håret! Sett i gang".










Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 17:56 17 kommentarer
Etiketter: "He-he"
mandag 3. november 2008
"Nobody is interested in your blog-crab! -well, i am!"
Jada, den ene parten klager over at "jeg har så mye å blogge om, at jeg må oppdatere", den andre parten klager over at "jeg har ikke såå mye liv utenom, så nå kan jeg likeså godt blogge"! Hahah, må jo nesten le da, søtt vil jeg si! Sannheten er at jeg rett og slett ikke har gøddi i gåseøyne. Ærlighet varer lengst. Men setter pris på at dere bryr dere, og er interesserte. Det er bare det at man i blant blir litt lei og ikke minst flau av å sitte å skrive til seg selv - til tross for at man vet at andre leser det. Det hele kan vel beskrives slik som bildet under (funnet på blogg Frøken Makeløs).
På fredag var jeg hos Karianne hele dagen, koste oss, så på film osv, i mens Katja var irriterende. På lørdag var vi igjen hos Karianne, drakk, danset, hadde det gøy, og Katja var irriterende. Så dro vi jo innom Simenpusi en tur etterpå da :D Haha.
I dag har jeg hatt besøk hele dagen, veldig koselig :D Jeg ble nettopp forlatt alene igjen, og sitter tulla inn i pleddet mitt, og kjenner på følelsen. Hva vinteren gjør med meg, og mitt behov for aldri å sitte alene. Jeg er glad jeg ofte kan unngå den ensomme følelsen nå om dagen. Jeg er glad jeg føler meg trygg hos noen. Og ikke hos hvem som helst. Om sommeren fyller man tomrommet med så mye annet, hvis man bare prøver. Om vinteren kan man på en måte ikke snike seg unna. Jeg klarer i hvert fall ikke å unngå å tenke på andre kjærestepar og alt de opplever sammen, hvis jeg sitter alene hjemme, ser ut på snøværet, og vet at en person til kunne ligget under pleddet mitt, hvis jeg bare var heldig. Jeg har på en måte ikke tenkt å be om mer enn det jeg har nå. Jeg trenger ikke å mase om mer. Bare det forblir slik. Det at jeg deler pleddet mitt med noen. Det at jeg ikke er alene.
Lagt inn av Ann-Cathrin kl. 21:57 4 kommentarer
Etiketter: Min dag