Da er det bestemt. Jeg skal lage videoblogg! Det blir spennende å se. For å si det sånn, misliker jeg det, blir det èn video and den videoen only. Men noe sier meg at jeg kommer til å synes det er kjempe morro, og bare er nødt til å fortsette :D Det er jo det jeg håper på i alle fall. For en ting er sikkert; jeg eelsker videoblogger på andres blogger! Og jeg har blitt påvirket, ja! Ehe.
Jeg har ikke så mye å si om gårsdagen, annet enn at jeg var på skolen - hadde en hard gymtime med innebandy, hvor jeg utrolig nok var litt flink for en gangs skyld. Følte jeg tok gutta et par ganger altså, med god hjelp av Line og Rakel, hæhæ. Etterpå hadde vi spinning, og deet liker jeg. Karianne og jeg skal lage spinningscd til gymlæreren vår, så det blir skøy. Gleder meg til timene fremover! Etter skolen var jeg mamma på en del ærender, så øvelseskjørte jeg. Det var en stund siden sist, så jeg var litt redd alt skulle ligge i glemmeboken. Men det gikk helt fint, og mye er automatisert allerede, så det lettet meg selvsagt litt. Neste gang jeg skal til Løten (om det ikke blir i dag), så skal jeg få kjøre selv. Hjelp. Jeg har ikke gode erfaringer fra når boyen kjører, så sånn er jeg litt redd for den strekningen der. Spesielt når han alltid sier "Her er det sikkert elg'a, møtte en her i går", men allikevel ikke senker, men nærmere øker farten..
Resten av kvelden var jeg nødt til å ligge rett ut på sofaen og konsentrere meg om å puste :\ Det er vanskelig hver gang jeg blir sånn, og det sliter meg ut mer psykisk enn fysisk. Jeg trodde medisinene skulle hjelpe, men nå ser det bare ut til at det blir verre. Men jeg skal til legen snart, så får jeg sjekket hva det er. Jeg har fått anfall tre ganger nå - første gang i bussen til Polen i år 06, andre gang på bussen til Paris år 07 (men som dere kjære venner, fortsatt mobber meg for, jeg tok angstpillen jeg fikk av legen, og bæææng, så lå jeg å sov tungt utover busssetene, dæven, skumle og ikke minst sterke greier), og tredje gangen skjedde under 3000-meter i gymtimen på skolen. Jeg skal ikke gå så dypt inn på hva som skjedde, men jeg var inne i skogen og fikk ikke puste lenger. Jeg klarte såvidt å svimle meg inn til mål, men hadde allikevel ikke fått tilbake pusten ordentlig, så ble deretter kjørt på Akutten. Det var en lang dag i sykesengen med en veldig fortvilt mamma, og ikke noen gode minner. Men nå kan jeg ligge å gispe etter luft selv når jeg har lagt meg, uff. Det jeg frykter mest, er at jeg skal miste pusten, samtidig få anfall pga angsten, og attpåtil være alene.. Jeg tenker på det hver dag, og noen kvelder får jeg omtrent ikke sove. Jeg vet dette er veldig privat, og at noen kan synes det er drøyt å informere om på bloggen sin, men grunnen er fordi jeg lurer på dette;
Noen som har opplevd noe lignende, eller lider av noe av det samme? Kanskje noen har noe svar på hva årsaken kunne være? Veldig takknemlig for respons. Jeg vet mange har flere erfaringer og ikke minst kunnskaper enn meg.
Nå er planene mine å gå i dusjen, så får jeg besøk :----) Med mindre jeg drar til han, og mamma er nødt til å sitte ved siden av meg i bilsetet, imens jeg brommer avgårde i en stor frykt :D haha.
Ha en fin dag alle sammen!
Og forressten - tusen takk for respons i det siste, kommentarer er det koseligste jeg vet om (så lenge de er koselige selvsagt, hehe), jeg blir like glad hver gang :D Ordentlig glad blir jeg.
8 kommentarer:
Angst eller astma, kanskje? :)
Ja, jeg har lurt litt på astma jeg også.. Men legen avslo det :S Jeg lider nok av noe angst-relatert ja, det er vel i slike episoder det oppstår. Takk for respons/tips :D
Det hørtes i alle fall ikke godt ut :o Aldri hørt om det før, beklager. Jeg koblet til astma jeg også, men det har du jo fått avbekreftet så. Lykke til, Ann-Catrin. (Liker bloggen din!)
Nei stakaaars : ( huff det hørtes ikke noe godt ut. jeg husker faktisk at du var litt ute av deg på parisbussen. Huff ; / håper det går over etterhvert og at slipper det der, må være stressende og skummelt ikke minst skummelt! Jeg har ikke opplevd sånn med meg selv før, har litt astma, men ikke sånn at jeg bruker medisiner, for det er visst ikke så mye astma jeg har heldigvis.
Anonym: Nei, det er litt ubehagelig, det må jeg innrømme ;o Jaa, det er det som er så rart! Kanskje legen har feil :D haha.
Tuusen takk for det, og tusen takk igjen :D Hihi
Maria Helene: Haha, åneii, husker du det? :( haha, huff. Litt flaut. Ja, jeg håper virkelig det går over, det er veldig slitsomt å vite at det plutselig kan forekomme. Men spent på hva legen sier :) Åh, stemmer det, det har du jo nevnt! Bra det bare er i en liten grad da, selv om det sikkert merkes i blant. Hihi :)
Uff, stakkars deg, søte! Jeg vet heller ikke hva det kan være, men burde ikke legen din hjelpe deg med dette, og finne ut av det?
Rare greier altså ;S
Jo, det vil jeg også si!
Jeg har vært hos legen + at jeg lå jo på sykehuset fra formiddagen til kvelden med diverse prøver, pluss at jeg har vært på sykehuset to ganger siste tiden, og iiingen svar å få. Men takk for omtanke honey ;* Hihi! Love!
Legg inn en kommentar