Utro menn.

"De fleste menn er utro fordi de ønsker en følelsesmessig bekreftelse på at de er verdt noe." Denne setningen leste jeg i dag, og har tidligere lest et innlegg om det samme.
Det er sant, menn roter rundt for å til stadighet få en bekreftelse på at de er verdt noe, at de faktisk er allrighte, et godt første blikkfang, og at de er tiltrekkende nok. Like så er det med kvinner. Og hvis dette tilfellet skjer, man bør vel tenke som så: Hva vil jeg ha? Jeg vil ha en selvsikker mann, som er trygg på seg selv, og tilpasset i livet slik at han kan elske meg.
Hvis han gjør slikt, er han tydeligvis ikke trygg på seg selv, og har dermed ikke de kvalifikasjonene man forlanger - og da kan det vel bare være.
Slik har i hvert fall jeg tenkt. Man blir bare stolt over at man står så mye sikrere med bena på jorda enn andre. Og i dette tilfellet gjelder IKKE "Gjør mot andre, som du vil andre skal gjøre mot deg" ;-)

Det jeg allikevel lurer på, er hvordan man skal reagere. Når kjæresten din kommer til deg å innrømmer at han har rotet med andre, seksuelt. Eller at noen andre kommer til deg, og sier at de fikk høre det, eller at noen så det. Hva gjør man? Er man forelsket, så er man forelsket. Men alt kan ikke håndteres. For meg, er det jo et klart faktum, slikt godtar jeg ikke, og da er det over og ut, samme åssen forholdet er (med mindre det er et veldig, veldig sterkt forhold, og jeg ser et klaart og stort lys innerst i tunnelen). Dette mener jeg nå, men det kan godt hende jeg velger å tilgi om det skjer meg, det vet jeg som sagt ingenting om foreløpig, bank i bordet! Men hvis man vil ta en liten hevn, som ikke er i form av å gjøre det samme, hva kunne det vært? Hva er sterkt nok? Hva er bra nok? Og igjen, spør jeg, har man da allikevel sunket like lavt? Eller kan man forlate situasjonen fortsatt med strak rygg og hodet oppe? Hvor går grensene? Jeg vet ikke. Jeg spør deg!