Guffent 2

Helt utrolig. Jeg fant bilde av meg på nettet, uten å vite hvem som har lagt det ut. Jeg lo høyt, her jeg sitter alene i stua, og så det PERFEKTE eksempel på ikke minst hvordan jeg føler meg, men også hvordan jeg faktisk ser ut. Legg merke til tøflene på dette grønne monsteret - jeg har lignende på meg. Nei, det er ikke tull. Ser du te-koppen? Den står rett ved siden av meg på bordet med 2 sukketter oppi (ja, kjære venner, jeg har endelig kutta ned). Håret mitt er "frisert" omtrent likt som thamonstah. OG, ansiktet mitt er.. som avbildet.

Jeg er hjemme fra skolen i dag, sitter her rimelig bortevekk i tankene. Det er STORM ute, og jeg sitter foran peisen og ser på flammene, med leopard-teppet mitt, og en kopp gul te, imens jeg stadig snyter nesen, og Hotel Cæsar REPRISE står på i bakgrunnen. Jeg som har vært SÅ flink å være inne heeele helga, være pakket inn i varme klær absolutt hele tiden, drukket te og solbærtoddy, suget halspastiller, brukt nesespray og vært en hurtig snyter - hvorfor blir jeg ikke frisk? Det er faktisk ikke likt meg å være langvarig syk, det har selv mine venninner nevnt. Greit nok at jeg bare har vært syk siden torsdag, men det føles som en EVIGHET. Som sagt, jeg har fortsatt ikke sett andre enn Sondre i helga. Og ellers bare familien min. Greit nok at jeg har hatt det overraskende gøy med søstrene mine i helga, og at mamma selv har pratet om søsterskapet vårt - men jeg er jo tross alt en person som AVHENGER av å se andre mennesker, søtt og stadig, helst oofte. Jeg GLEDER meg til å komme meg tilbake på skolen. Jeg GLEDER meg til å se stygge,sure,strenge lærere, gå forbi elever jeg ikke liker (ikke at det er så mange, men... da er det ikke så gøy likevel egentlig), og gå en MIL for å komme til skapet mitt, fordi skolen er så himla lang og stor. Jeg gleder meg til å PRESSE meg ned rundt et bord sammen med vennnene mine, blant 1700 andre elever på skolen, hvor ingen av oss egentlig får plass.

Jeg gleder meg.

Kan også meddele at jeg allerede har spist TO store brownies-kakestykker som jeg bakte i går, MED krem.. Jeg har aldri følte meg så usunn, men samtidig, det er det beeste jeg har smakt på lenge, lenge, lenge, lenge. Jeg sa det til mamma, at hadde jeg sittet der med en grusom kjærlighetssorg og mangel på glede i livet, og i og for seg var ute etter å bli FEIT og usynlig, så hadde det passet ypperlig og jeg hadde vært i riktig element! Men akk ja, jeg har ikke kjærlighetssorg, jeg har mange gleder i livet, og jeg ønsker tvert i mot å bli feit. Jeg har det bra. Jeg velger å skylde på syken. Bare for å surve litt mer om det. Må bruke muligheten vetdu!

I dag skal jeg bare gjøre lekser, syte, og bli frisk. Har egentlig ikke lyst å sitte her alene. Akkuratt nå, har jeg faktisk lyst å ha en samboer av en gutt som var nødt til å pleie meg, og holde meg varm hele tiden. Jeg hater å være syk. Tanker jeg ikke visste jeg hadde, kommer frem. Og jeg har aldri blitt så deeeppa av å se på Juni i Hotel Cæsar før, som jeg blir nå. Hadet.