"Nobody is interested in your blog-crab! -well, i am!"

Jada, den ene parten klager over at "jeg har så mye å blogge om, at jeg må oppdatere", den andre parten klager over at "jeg har ikke såå mye liv utenom, så nå kan jeg likeså godt blogge"! Hahah, må jo nesten le da, søtt vil jeg si! Sannheten er at jeg rett og slett ikke har gøddi i gåseøyne. Ærlighet varer lengst. Men setter pris på at dere bryr dere, og er interesserte. Det er bare det at man i blant blir litt lei og ikke minst flau av å sitte å skrive til seg selv - til tross for at man vet at andre leser det. Det hele kan vel beskrives slik som bildet under (funnet på blogg Frøken Makeløs).
















På fredag var jeg hos Karianne hele dagen, koste oss, så på film osv, i mens Katja var irriterende. På lørdag var vi igjen hos Karianne, drakk, danset, hadde det gøy, og Katja var irriterende. Så dro vi jo innom Simenpusi en tur etterpå da :D Haha.

I dag har jeg hatt besøk hele dagen, veldig koselig :D Jeg ble nettopp forlatt alene igjen, og sitter tulla inn i pleddet mitt, og kjenner på følelsen. Hva vinteren gjør med meg, og mitt behov for aldri å sitte alene. Jeg er glad jeg ofte kan unngå den ensomme følelsen nå om dagen. Jeg er glad jeg føler meg trygg hos noen. Og ikke hos hvem som helst. Om sommeren fyller man tomrommet med så mye annet, hvis man bare prøver. Om vinteren kan man på en måte ikke snike seg unna. Jeg klarer i hvert fall ikke å unngå å tenke på andre kjærestepar og alt de opplever sammen, hvis jeg sitter alene hjemme, ser ut på snøværet, og vet at en person til kunne ligget under pleddet mitt, hvis jeg bare var heldig. Jeg har på en måte ikke tenkt å be om mer enn det jeg har nå. Jeg trenger ikke å mase om mer. Bare det forblir slik. Det at jeg deler pleddet mitt med noen. Det at jeg ikke er alene.