Words can't explain

What a day, what a day. Det har vært så godt å ikke ha forpliktelser til noe som helst, kjøre mitt eget løp, og leve dagen slik Ann-Cathrin ville det. Jeg våknet klokken ti i dag, koste meg med redigering av bilder til photo-prosjekt, forberedte spansk-prosjekt, så på Oprah, spiste mat, og koste meg. Halv to dro jeg på skolen, med 3 kvarters time som gikk raskt som et knips. Så stod jeg ute å hakket tenner, og lo med mine kjære venninner til jeg ikke kjente tærne mine lenger, og nesa begynte å renne - da var det tide på å sykle hjem. Jepp, jeg er fortsatt på sykkelen min. Sunt for hjertet vetdu. Så har jeg bare slappet av, sett på en film, og vært litt sammen med mamma. Klokken seks dro jeg på trening med Katja. Var på Kondis, og jeg smilte fra øre til øre. Må forressten vedlegge at jeg digger moren til Katja så mye at jeg nesten er hennes egen fan. At det går ann å ha så mye bra å si! Det er snakk om ei dame på snart femti (altså, beklager, Katja, du vet jeg synes hun ser yngre ut, men jeg tenker utifra gjennomsnittlig i forhold til oss som er 17) som kommer med så mange gullkorn og spontane kommentarer som treffer ei jente på sytten år midt i hjertet. Jeg hadde latterkrampe i bilen, som jeg fortsatt levde på under treninga mens svetten rant. Vet jeg høres delikat ut, men skal ikke legge skjul på at jeg er et menneske, og mennesker rensker ut vann fra kroppen under trening, slik er det ;D

Nå er det bare minutter til en alt for god middag venter meg, men heldigvis har jeg nettopp trent slik at forbrenninga er på sitt høyeste, og da kan jeg nyte det med samvittighet :)

Etter det, skal jeg møte Katja og dra opp til Karianne hvor Lisa også er :) Sex og singelliv-filmen IGJEN. Masse kos venter :D

- Uff a'meg. Det er jaggu Halloween snart! Jeg har ikke gode minner fra i fjor. Det at vi faktisk sjokkerte en mann såppas at han stod å så på oss i ca 2 minutter uten å si et ord. Og du kan vel tenke deg hvor lenge det føles under stillheten. Vi stod å så på hverandre til og fra, og lurte på om vi skulle si noe mer til stakkars fyren. "Eh, unnskyld, jeg ble bare så satt ut jeg nå, at...jeg..ja...ehm...skal dere ha godteri?" Tar jeg ikke så alt for feil kunne vi vært dumme nok til å gjennskape det forferdelige antrekket og ikke minst sminken. Sminken gjorde alt. Men noe sier meg også at i fjor var vår siste sjanse. Vi var vel de eneste på hele 16 år (den gang da, vel og merke) som gikk fra dør til dør. Men det er søren meg så morro, og vi følte vi måtte gjøre et unntak! Jeg tror ikke jeg tør i år....... Beklager jenter, vet dere blir skuffet. Men en halloween-fest må det vel jaggu bli! Og det takker jeg ikke nei til :-) Håper det skjer noe ordentlig skøy til helgen.

Skal du gå Halloween? Har du planer om å dra på en Halloween-fest til helgen? :-)

Nå venter maten på meg, og sulten som jeg er, gjorde dette meg ekstra glad, om det i det hele tatt var mulig.