Det skjer så fort. Bang. Så er det gjort. Man forelsker seg. Man dummer seg ut. Man player. Uansett hva. Det er rart at man kan være forelsket i lang tid, dele det meste sammen, og alle snakker om dere som "de to". Man er ikke to individer, men ett par.
Og når det uforventede skjer, murgulvet sprekkes i to deler uten et eneste sted å komme seg over, hvorfor skal det da være over for GODT? Hvorfor kan man ikke hilse når man sees? Hvorfor kan man ikke snakke sammen som gode venner? Hvorfor er hele vennligheten borte?
Det er virkelig ikke noe mer risikabelt enn kjærligheten.
- Man deler alt med en gutt, for så å ikke se han inn i øynene i det du møter han igjen..
- Men man kan dele lite med ei jente, og se henne hver dag i ti år.
- Man deler alt med en gutt, for så å ikke se han inn i øynene i det du møter han igjen..
- Men man kan dele lite med ei jente, og se henne hver dag i ti år.
Vi mennesker har klusset og tullet mye med hva som var normene etter Eva og Adam. Selv om vi er litt mer fantasifulle enn å stå under et epletre og snakke med slanger.
Denne jenta velger å ikke fundere på kjærligheten, men setter i gang prosjektet til sin nest-kjærlighet; klær.
4 kommentarer:
Mulig at den ene parten ikke klarer å se,møte eller høre om den andre parten. Og da av den enkle grunn at det gjør vondt.
Vondt å tenke tilbake på den gode følelsen, vondt å tenke på de følelsene og tiden som man vil tilbake til i fremtiden, men man ikke får oppleve pga en eller annen grunn.
Skal det noen gang bli "normalt" mellom noen som har hatt noe og som har prøvd igjen,uten at den ene parten fikk følelsene innfridd..Så vil det gå lang tid, lang tid før det blir "normalt".
For å korte ned tiden så er det bare en ting å gjøre, det er å gå tilbake og satse på nytt med mer innlevelse og mer tid.
fysøren så bra du skriver anka. noen gang tenkt på en fremtid som skribent, tekstforfatter eller journalist :D
"Anonym": Du har rett i alt du sier.. Jeg misunner de som fortsatt kan være venner etter noe sånt. Men å gå tilbake, ser jeg på som nærmest umulig når det først er avsluttet, og følelsene bearbeidet. Men livet er så vidt startet :))
Kamilla: Nta, tusen takk søtis :D Det er veldig koselig å høre!
Tror ikke jeg har nooen fremtid der, men håper jeg allikevel kan gjøre nytte av meg innen et yrke som ER riktig. :)
Legg inn en kommentar