Aller først litt om dagen min; Akkuratt nå sitter jeg å ser ut på sola som etterlater seg sine siste solskinnskast over naturen utenfor vinduet, før kvelden skal innta døgnet. Bladene skinner på en spesiell og vakker måte. Jeg er på grensa til å ta med meg cameraet ut nå - men jeg har viktigere ting å foreta meg dessverre. Jeg har nettopp våknet etter et 15 minutters dupp på sofaen. Jeg skulle aldri lagt det gode leopardteppet over meg vetdu! Det var der jeg ba om dette selv.. Jeg hater nemlig å sove om dagen! Jeg klarer det ikke! Man har jo natten å sove på, så skal man være oppe lengst mulig, og oppleve mest mulig i løpet av dagen før natten kommer igjen. Jeg mener ikke at man må fly rundt med bena etter seg, og gjøre mest mulig, være på flest mulig steder, og møte mest mulig av forskjellige mennesker. Men det å sitte alene å høre på yndlingssangen sin i et godt øyeblikk, er en opplevelse nok, så lenge man virkelig verdsetter øyeblikket. Jeg sitter å lytter til musikk nå. Så lenge jeg har musikk i mine ører, koser jeg meg. Jeg skal øve litt mer spansk igjen nå. Det er så frustrerende, for man får på en måte aldri øvd nok! I andre fag, kan man øve så mye at man KAN stoffet, at man husker stoffet - og der går grensa. Med spansk kan man sitte i måneder om man vil. Men heldigvis setter læreren en liten grense om hva som er vesentlig for den kommende prøven og ikke. Selv om jeg ikke helt ser den grensen sånn alt for tydelig.
Men jeg skal nemlig ta meg en liten pause, og dra på Maxi med Katja og shoooppe litt :) Siden jeg har øvd på spansk tidligere også, føler jeg at jeg fortjener det. Dessutten er det aldri slik at jeg sitter pal hele dagen og øver. Jeg har så lyst på noe sko! Åååh. Tror nok jeg må invistere i det altså. Så er det duket for en øvingsøkt til, med en kopp te, og litt god mat. Det kan hende jeg lager vafler til meg og søstrene mine i dag. Mamma er jo selvsagt på jobb igjen. Guri, mamma jobber så mye for tiden. Det plager meg. Også drar hun halv tre, før jeg kommer hjem fra skolen, og er borte til ut på kvelden en gang. Så det blir for det meste at jeg sitter å snakker lenge med hun halvt klar til senga, og trøtt. Men det er jo koselig det også. Så nyter jeg det eekstra når hun ikke jobber! :-)
Åh, det holdt jeg på å glemme. Jeg har foressten farget håret! Enda mørkere. Jeg har lengtet etter det så lenge nå, og er superfornøyd med resultatet. Det ble kanskje litt vel mørkt, men det har jo mye med vaner og gjøre pluss at etterskuddsfargen sakte men sikkert forsvinner, og da blir det nok lysere.. Vet ikke helt om jeg ønsker det men. Her er et lite bilde bare for å vise;
Så, til det jeg hadde litt lyst å skrive om i dag; Jeg merker at flere og flere skaffer seg blogg nå! Altså - litt flere av mine kjentfolk osv. Da gløder jeg vetdu! Synes det er så morsomt! Der har jeg et lite spørsmål;
Hva er grunnen til at du skaffet deg blogg, og hvor lenge har du blogget? Nykommer kanskje? Og til dere som ikke eier blogger selv, hvorfor er dette?
Jeg tenkte aldri at det var noe hobby, men nå som jeg er i det, tar det nok en liten del av livet mitt. Det blir på en måte en koselig del av internett-livet. For jeg er nemlig veldig i mot internett. Nei, det blir feil å si. Jeg er kjempe, mega-glad for den nye teknologien og alle mulighetene vi har, som gjør det så mye enklere for oss! Men det er nettopp på det punktet jeg mener den nye teknologien ikke bare har positive sider - kommunikasjon gjennom chatting og meldinger/tilbakemeldinger/beskjeder etc. Det er jo mye lettere for oss mennesker og kommunisere med hverandre nå om dagen - spesielt det å fortelle hverandre ting vi ikke hadde gjort face-to-face. Greit at vi er så heldige å bli påført masse komplimenter enten det gjelder personlighet, utseendet eller noe vi har gjort, siden vi tør å skrive det på en liten melding her og der, over chatten, og selv da er spent på hva vedkommende responderer med.
Det jeg ikke kan fordra er mennesker som plutselig føler seg tøffe nok til å skrive dritt. Det skjer hver dag, med så mange mennesker. For det første, er det ille at så mange mennesker har behov for å slenge uhyggelige kommentarer til hverandre. Og i mange tilfeller er det èn person som slenger dritt til en annen, og den andre parten sitter å tar i mot. Heldigvis er noen modne nok til å la det ligge, og heller tenke "stakkars person", andre tar seg ordentlig nær av det! Det er virkelig så synd.. At verden har blitt sånn.. Jeg har vært heldig, og ikke blitt utsatt for noe alvorlig noe. Og det håper jeg dere også er!! Men tenk på det.. Drapsfilmer på youtube, nyheter om jenter som tar selvmord pga mobbing over internett. Kvinner som har blitt blottlegget på nettet av eksen sin. Alt hva man får til på internett. Man kan ramse opp i timesvis! Jeg blir kvalm jeg. Jeg har opptil flere ganger vurdert å trekke meg fra teknologien innen internett. Ikke ha spor av meg der, som på facebook, nettby, blogging, msn, osv osv. Men da tenkte jeg, trekker jeg meg ut av befolkningen da? Hvordan skal da ting foregå? Om det ikke skjer på facebook eller msn? Så avhengig er jeg. Så avhengig er vi. Det er skummelt. Kjempe skummelt.
Noen ganger ønsker jeg at vi fortsatt måtte komme på døren til hverandre.. Eller sende hverandre brev om det var noe vi virkelig ville fortelle. Tenk om jeg måtte uttrykke mine følelser for en gutt via brev, som faren hentet i postkassen og leverte til ham ved middagsbordet. Og tenk om alle konflikter, måtte skje ansikt til ansikt, hvor ingen hadde sjangs til å være anonyme og feige. Man måtte stå for alt man gjorde. Og man fikk ikke brev fra mennesker over nettet, man ikke vet hvem er, som på en måte var anonyme for deg. Og eldre menn som vil uttrykke at de syntes du var pen - hva skulle de gjøre? Det var ikke bare for de å sette seg ned på internett, søke opp yngre jenter, og sørge for at kona fortsatt stod på kjøkkenet med middagen. Ting var vanskeligere - men rimeligere.
Men dette er jo bare den ène delen av teknologien. Den andre delen er fylt med positive sider! Selvfølgelig.
Har du noen meninger om det? Hva synes du om teknologien, spesielt internett, nå til dags?
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar