"Camp Rock" and Joseph Adam Jonas

- Se på denne skjønne fyren. Joseph Adam Jonas, født i '89, prestesønn, og kjent for å være en kjærlig familie-gutt, og har for oss, jenters store glede uttalt følgende: "I’m gonna say that I’m the most girl-obsessed out of me, Nick, and Kevin." - Nick og Kevin er altså de 2 andre medlemmene i bandet deres Jonas Brothers. Jeg må ærlig innrømme jeg ikke har lagt særlig merke til denne gutten, men jeg så "Camp Rock" i dag, som jeg hadde gledet meg i uuker til at skulle komme på DisneyChannel. Og fant ut at, dæven, han her er HEIT. Hadde jeg sett han der på byen, hadde jeg ikke nølt tror jeg. Altså, "misforstå meg rett", jeg er ikke desperat, men enhver kvinne med hodet på rette plass bør i hvert fall FORSØKE i det minste. Og de øynene når han smiler. My gad. Men ja ja, man får nyte det synet man blir tilbudt - gjennom TV-skjermen.
Det jeg EGENTLIG skulle få frem blant alle ordene jeg trykte ned her, var at den filmen var overraskende bra, til tross for å være enda en musical-film med samme grunnlag, og samme klisjeèr som alle andre filmer. Karakterene var veldig sjarmerende! Mange har uttalt seg om at det var et tap for Jonas Brothers og delta i denne filmen, men min mening er at det var veldig smart - de skapte nok enda flere fans på denne måten. Jeg hadde hørt bandnavnet før, men tenkt "in my ass, ikke min type musikk anyways". Men jeg har funnet ut, at noen av låtene er jo ikke så verst - etter at jeg gikk igjennom noen av dem. Og det takket være filmen!

Som dere sikkert skjønner har jeg ikke så innmari mye å blogge om i dag, siden jeg legger ut et foredrag om CAMP ROCK.. I dag måtte mamma hente meg. Jeg skrev den smiskete meldinga, "Hei mammaen miin". Grunnen er at ... dessverre, på grunn av sykkelturer hjemover med litt alkoholinntak, sammen med masse venner, litt sent, og litt utrygt, så har sykkelen min klikka! Bakhjulet var helt løst. Og i tillegg røk det ene håndtaket på den svarte skinn-bagen min idag! Jeg bare slapp den ned, og skreik "Neeeeei". Jeg er så glad i den veska! Men jeg har bært veldig mye tungt i den, egentlig mange ganger, så jeg skjønner grunnen. Men allikevel, til den prisen, burde den tåle litt mer. Men jeg får levere den inn et sted, og fikse det :) SÅ, derfor måtte mamma hente meg, for jeg nekta å gå hjem slik. Da kjørte vi like så godt til Maxi også, fløy rundt, inn og ut av butikker. Når jeg kom hjem, hadde jeg 5 ting jeg lengtet etter å gjøre. 1. Kle av meg. 2. Ta på meg tights, og en svær lang genser. 3. Sette opp håret i min berømte "Lille-My-Sveis". 4. Fjerne sminka mi, og vaske ansiktet. 5. Hente Leopard-pleddet mitt, og legge meg på sofaen, og se på TV. OM DET VAR GODT. Jeg lovte meg selv på mandag, at denne fredagen skulle være hellig. Og det har den vært. Det eneste sosiale jeg har utvekslet etter skolen i dag, er å være med familien, sende meldinger på mobilen, brev på nettby, og meldinger på facebook. Hva kaller man det? Teknologi-nerd og missbruking av det daglig-sosiale. I stedet for å være ute med venninner, ligger jeg på sofaen med den bærbare i fanget. Men på en annen side, så kan man tillate seg å slappe av, og ikke stadig ha den dårlige samvittigheten om at man er alene.

I morgen må jeg opp litt tidlig. Laang dag. Og jeg gleder meg. Jeg gleder meg noe sinnsykt! :-D

Livet er herlig, jenter og gutter. Kamilla Willix og jeg satt å diskuterte i dag, hvor mye vi faktisk skal oppleve fremover. Det ga meg en liten aha-opplevelse. Takk Kamilla :D "Med mindre man har en god unnskyldning, så skal man ikke gå glipp av noe som helst!". You're right! Vi må gripe hver sjanse. Et år består av sekunder, minutter, timer, dager, uker, måneder. Et liv består av uttalige år. Jeg vil ikke kaste bort noe som helst av det.
- Ja, jeg vet jeg har skrevet mye om dette i det siste, og det er det en enkel og kort forklaring på: Jeg tenker mye på det om dagen, funderer på det, og handler etter disse vurderingene! Jeg har kommet i en fase hvor all dårlig energi skal vekk, og jeg skal få en bedre dømmekraft til å tillate all den positive energien, og i best mulig grad utelate den dårlige. Den dag i dag er det bare personer som betyr mye for meg, og som IKKE har sviktet meg, som er i dagliglivet mitt, som jeg snakker med hver dag, og som jeg fortviles over å ikke få snakke med. De andre er borte. Det er ikke mange av de, men det er et par. De har vært en del av meg. Men de tilhørte ikke den gode delen med samvittighet og glede. Det er aldri for sent å starte på nytt. Aldri for sent.
-